Drager, plastugler eller måker på taket?

Drager og andre fulgeskremmere: Denne fiskemåken viser med all tydelighet at plastuglen ikke får skremme den bort fra redet. Innsendt foto: Kristian J. Vabø

Drager og andre fulgeskremmere: Denne fiskemåken viser med all tydelighet at plastuglen ikke får skremme den bort fra redet. Innsendt foto: Kristian J. Vabø

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Om fugleskremslene virker eller ikke, er egentlig av underordnet interesse. Unngå å sette dem opp dersom det ikke er pinlig nødvendig! er oppfordringen fra Norsk Ornitologisk Forening. Enig? Avstemning nederst på siden!

DEL

Kronikk

Du har garantert sett dem: alle dragene på hustakene. Formet som rovfugler, dansende frem og tilbake i vinden. Hensikten er å skremme fugler fra å hekke, og da særlig måker og terner. Men virker de, og bør man ødelegge hekkeplassene for rødlistede arter på denne måten?

Man kan saktens spørre seg om det er verdt det; ingen kan synes fugleskremslene som nå er blitt populære innslag i byer og tettsteder, er spesielt vakre. For fuglevenner og de som er bekymret for tilbakegangen hos en rekke norske fuglearter, klør silhuettene ekstra i øynene. Mange spør seg om dette er en legitim respons på et stort problem, altså hekkende fugler, eller om det er symptom på en intoleranse for naturen som ser ut til å bre om seg.

  • Avstemning nederst på siden: Fugleskremsel bør unngås hvis det ikke er pinlig nødvendig!

Fugler i tilbakegang nektes optimale hekkeplasser

Måker og terner er visst finest når de er på god avstand. Ute på holmene, der skrikene bare høres i det fjerne og gir sommerdagen det perfekte lydbildet. Når de møter oss der vi bor og arbeider, motarbeides de dessverre altfor mange steder. Dette til tross for at vi invaderer deres leveområder gjennom nedbygginger og økende friluftsliv, ved kyst og våtmarker. Samtidig inviterer vi artsgrupper som måker og gjess til våre nærområder gjennom steriliseringen av elvebredder, strandsone og parker. Etterpå forsøker vi å jage dem vekk, og dragene er det nye våpenet.

Når fuglene har etablert seg på taket, er det uansett for sent.

Ekstra godt legger vi til rette for måker og terner (takhekkende terner forekommer flere steder i Nord-Norge, mer sjeldent i sør) med de flate hustakene våre. Dette er ypperlige hekkeplasser som fungerer som trygge «øyer» i et miljø med trusler fra predatorer som katt og rev, og forstyrrelser fra menneskelig ferdsel.

Rovfugl i snøre «overvåker» hustak i byen.  Foto: Harry Johansson

Rovfugl i snøre «overvåker» hustak i byen. Foto: Harry Johansson Foto:

Når bestandene av makrellterne (sterkt truet på rødlista) og fiskemåke (nær truet) går tilbake, er det fordi summen av de negative påvirkningsfaktorene blir for stor. I byer finner noen sjøfugler både hekkeplasser og nok mat til seg og sine. At terner en del steder hekker i byene, tyder imidlertid på at det ikke bare er lørdagskebaben feststemt ungdom kaster fra seg, som lokker. Ternene lever utelukkende av fisk, mens måkene har en variert meny som heldigvis gjør dem nokså motstandsdyktige mot følgene av den forringelsen av ulike økosystem mennesker forårsaker.

Takene vi forsøker å skremme fuglene vekk fra, er et viktig element i flere arters tilpasninger til en stadig mer menneskepåvirket verden. Mange arter har begrenset med gunstige hekkeplasser, og når de fortrenges fra de optimale stedene, henvises de til mer suboptimale områder, gjerne med dårligere hekkesuksess som resultat. Selv om det kan være gode grunner for å gjøre det vanskelig for måker og terner å etablere seg enkelte steder, er det også gode grunner til å la fuglene være i fred.

Slutt på «jakten».  Rolvfuglen er ufarliggjort. Foto: Harry Johansson

Slutt på «jakten». Rolvfuglen er ufarliggjort. Foto: Harry Johansson Foto:

Når fuglene har etablert seg på taket, er det uansett for sent. Reir med egg og unger er selvsagt fredet, og det skal vektige grunner og tillatelse fra kommunen til for å gjøre inngripener. Dersom vi ikke kan la hekkeplassene til truede og vanskeligstilte arter være i fred, bedriver vi ikke akkurat imponerende god naturforvaltning. Vi må ta ansvar for våre truede arter!

Unngå fuglefiendtlige tiltak

Birdlife International, som NOF er en del av, utga i vår rapporten «State of the World’s Birds». Her kommer det frem at minst 40 prosent av verdens fuglearter er i tilbakegang, og at det er forringelse av hele økosystem som er årsaken. Tidligere vanlige og tallrike fugler er dermed også rammet. I Norge vet vi at hver tredje fugleart er rødlistet, og at sjøfuglene er blant dem vi trenger å være mest bekymret for.

Det er med dette bakteppet vi må bedømme fuglenes tilstedeværelse i noen hektiske sommermåneder. Kampen for overlevelse er reell – hver unge teller.

I «rette element». Rovfuglen ser naturlig ut, men kommer ikke lenger enn snora tillater. Foto: Harry Johansson

I «rette element». Rovfuglen ser naturlig ut, men kommer ikke lenger enn snora tillater. Foto: Harry Johansson Foto:

Erfaringene med drager og andre skremselstiltak er blandede. Noen steder virker de, andre steder har de begrenset effekt. Om fugleskremslene virker eller ikke er egentlig av underordnet interesse. Unngå å sette dem opp dersom det ikke er pinlig nødvendig!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags