Viktige klimavalg – hver dag

– 2019 har vært året da klimakampen fikk fornyet kraft, skriver Jon-Ivar Nygård, og mener  Greta Thunberg inspirerte til lokale skolestreiker slik bildet viser fra Fredrikstad.

– 2019 har vært året da klimakampen fikk fornyet kraft, skriver Jon-Ivar Nygård, og mener Greta Thunberg inspirerte til lokale skolestreiker slik bildet viser fra Fredrikstad. Foto:

Av

– Takket være et innovativt og dyktig næringsliv ligger mye til rette for større utslippskutt i årene som kommer, skriver ordfører Jon-Ivar Nygård. Han ber alle ta klimariktige valg, og lover at kommunen skal legge til rette.

DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

2019 er snart historie. For noen var det kanskje året da man giftet seg, byttet jobb eller til og med var med på Norske Talenter. For Fredrikstad har det vært året da vi arrangerte Tall Ships Races for tredje gang, Nygaardsplassen ble «Lille Brooklyn», vi fikk elektrisk ferge, testet ut gratis buss, åpnet nytt sykehjem og skolebygg med mer. 2019 har også vært året da bomringen åpnet, vi tok farvel med Østfold fylke og FFK akkurat ikke rykket opp. Det har med andre ord vært et år med både sine oppturer og nedtur. Alt i alt har det vært nok et begivenhetsrikt år i Fredrikstads 452-årige historie.

Skal jeg likevel velge meg en slags overskrift for året, må være «klima». Ser vi utenfor byens og landets grenser, har 2019 nemlig vært året da klimakampen fikk fornyet kraft. Kraft i form av en spedbygd 16-årig jente ved navn Greta Thunberg. Inspirert av henne gikk 40.000 norske skoleelever 22. mars til streik for klimaet. I Fredrikstad og 70 andre byer og tettsteder demonstrerte barn og ungdom for at samfunnet skal sette i verk tiltak mot global oppvarming. På samme måte som initiativtageren, Greta Thunberg, møtte også våre unge motstand. I kjølvannet av klimastreikene florerte det med utspill om at ungdommene burde begynne med seg selv – kutte i strømforbruk til mobil- og strømmetjenester, avlyse sydenferier, redusere klesbudsjettet, begynne å sykle til treninger med mer.

Har man først kjempet for en sak, er viljen til gjøre offer for å nå målet langt større.

Ja, det bør vi selvfølgelig også gjøre, men å harselere med dem som har innsett alvoret fremstår likevel som korttenkt. Ikke bare har ungdommene rett i at vi må gå fra teori til handling – klimaendringene tar nemlig ikke pause mens vi diskuterer hva som forurenser mest, hvem som bør kutte i hva og hvilke tiltak som gir størst effekt. Vel så viktig er det at våre barn og unge setter seg inn i klimasaken og gjør den til sin egen. Har man først kjempet for en sak, er viljen til gjøre offer for å nå målet langt større. At 40.000 skoleelever tok til gatene i våres, gir meg derfor håp for fremtida.

Ny klimaplan

Tidligere i høst vedtok et enstemmig bystyre i Fredrikstad ny klimaplan for Fredrikstad kommune. Målet er at vi innen 2030 skal ha redusert klimagassutslippene i Fredrikstad med 60 prosent (sammenlignet med i 2016-nivå). Det er et ambisiøst mål. Et mål som vil kreve både stå-på-vilje og innsikt. Det er fort gjort å tenke at utslippskutt av denne størrelsen betyr restriksjoner og forbud – at det hele virker fullstendig uoverkommelig. Jeg tror først og fremst det blir annerledes, at vi vil se nye løsninger. Overgangen til elektrisitet i bilindustrien er ett eksempel. Utfordringen blir dermed å tørre å ta de nye valgene – både kommune, næringsliv og privatpersoner.

Det er nemlig ikke umulig. Ser vi på utslippene i Fredrikstad de siste årene, så har de faktisk gått noe ned. Selv om nedgangen er svært liten, så er på rett vei. Takket være et innovativt og dyktig næringsliv ligger mye til rette for større utslippskutt i årene som kommer. Skal vi nå målene som ble vedtatt med klimaplanen, må vi fortsette å gjøre de riktige valgene. Kommune skal gå foran som et godt eksempel og legge til rette for at innbyggere og næringsliv kan gjøre klimavennlige valg. Det gjør vi blant annet gjennom å forsterke den grønne veksten knyttet til sirkulær økonomi på Øra og gjennom å fortsette den offensive klima- og miljøvennlige byutviklingen som gir oss økt verdiskaping. Et eksempel på det siste er hvordan gratis ferge har bidratt til å fylle byen med potensielle kunder for næringslivet.

Målet vårt er å gjøre det lettere å velge bort bilen når vi egentlig ikke trenger den. 

I Fredrikstad kommune har gratis ferge gjort at flere velger gange og sykkel. Dette gjør det enklere for folk å velge bort bilen på vei til jobb eller byen, og Fredrikstad har oppnådd nullvekst i personbiltrafikken. Vi har som jeg nevnte innledningsvis satt vår aller første elferge «Elen», på vannet. Bystyret har nå vedtatt og få bygget ytterligere tre elferger og rutetilbudet er vedtatt utvidet. Samtidig tester vi ut gratis buss og har gjennom belønningsavtalen i Bypakke Nedre Glomma fått midler til å kraftig redusere billettprisene på buss i året som kommer.

I tillegg har vi utarbeidet en arealplan for «Framtidas Fredrikstad», hvor et av målene er at flere bor i kortere avstand til kollektivknutepunkt. Målet vårt er å gjøre det lettere å velge bort bilen når vi egentlig ikke trenger den. Vi legger altså til rette for vekst i kommunen vår, men den skal være bærekraftig.

Vi gjør allerede mye riktig her i byen, nå skal vi fortsette på samme spor ved å gjøre de klimavennlige valgene hver dag. For å komme i mål er vi imidlertid avhengig av samarbeid ikke bare internt i kommunen, men også med makta i Oslo. I Fredrikstad har vi tatt utfordringen fra staten om å jobbe mot nullvekst i personbiltrafikken. På tross av heftige protester fra befolkningen har vi iverksatt trafikkreduserende tiltak. Den lovede jernbanen har vært et lys i enden av tunnelen. I snart 30 år har vi jobbet med planene for dobbeltspor og Intercity til Fredrikstad. Gleden var derfor stor da Intercity gjennom Østfold endelig ble tatt inn i Nasjonal Transportplan i 2013. Det er det gode grunner for.

■ Nesten én million passasjerer reiser med toget fra Fredrikstad til Oslo hvert år. Over 2200 Fredrikstad-borgere har arbeidssted i Oslo. Endelig skulle reisetiden kuttes og avgangene bli flere!

■ Ifølge Bane NOR forventer man en økning i antall reisende fra Østfold-byene med 1,8 millioner pr. år med ny toglinje.

■ Denne økningen ville innebære en reduksjon i CO2-utslippene på 17.200 tonn pr. år.

Resultatet av statlig vingling har holdt Østfolds største by i en jernbane-limbo – uten en meter nye spor, siden midten av 90-tallet.

Grunnen til den siste utsettelsen har vært kostnadssprekker. Vi forstår at man ønsker å utrede hvilke muligheter man har for å redusere kostnadene. Samtidig er det grunn til å minne om at meterpris på strekningen til Fredrikstad og Sarpsborg ikke er høyere enn på de øvrige strekningene på Østlandet. Ønsket for det nye året er dermed en videre jernbanesatsing uten avsporinger. Hovedplanen må imidlertid ikke rokkes ved. Jernbanen skal gå fra Råde til Fredrikstad og videre til Sarpsborg. Får vi til dette, får Fredrikstad-samfunnet tidenes vekstimpuls.

Jeg ønsker alle innbyggerne et riktig godt nytt år.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken