Glad og ydmyk over å gi pris til forfulgt iransk forfatter

I 2017, samme år som hun ble løslatt fra iransk fengsel, fikk Mahvash Sabet tildelt engelske «Pinter International Writer of Courage Award». Bildet er fra takketalen i London.

I 2017, samme år som hun ble løslatt fra iransk fengsel, fikk Mahvash Sabet tildelt engelske «Pinter International Writer of Courage Award». Bildet er fra takketalen i London. Foto:

Av

Iranske Mavash Sabet fikk sine dikt smuglet ut fra fengselet. Når hun torsdag kveld mottar Ord i Grenseland-prisen, vil oversetteren lese hennes dikt på norsk. Les Guro Havrevolds kronikk om dikteren.

DEL

Kronikk

Torsdag kveld mottar dikteren Mavash Sabet (1953) Ord i grenseland-prisen for diktsamlingen Fengelsdikt og for sitt arbeid for frihet og rettferdighet i Iran. Hennes bevegelsesfrihet er sterkt begrenset av det iranske regimet, og først på fredag ble det klart at hun fikk tillatelse til å reise til Fredrikstad. For to år siden ble hun løslatt fra et av de mest beryktede iranske fengslene, Evin, etter å ha sonet en dom på ti år, angivelig for spionasje, men i realiteten fordi hun var en av lederskikkelsene i Baha’i.

Diktsamlingen består av sterke tekster som henvender seg til et du, til kjærligheten eller til guddommen. I andre tekster hyller hun menneskene, særlig kvinnene, som på tross av sine nedverdigende erfaringer makter å bevare en følelse av at kroppen fremdeles er deres egen. Diktene er på samme tid direkte og fabulerende. De beskriver smerte, men klager ikke. De omsluttes av elendighet, men insisterer på håp og fremtid. Samtidig viser diktene betydningen av å bevare minner, å forestille seg og gjenerindre det vanlige livet der ute, utenfor murene. Grunnleggende i tekstene ligger kravet om verdighet, om det å bringe skjønnhet i en fengselsverden av tortur, fornedrelse og mørke.

Vi ønsker at prisen kan bidra til å sette fokus på forholdene for politiske fanger i Iran.

Diktene ble smuglet ut på toalettpapir og servietter, og oversetteren Arne Ruste påpeker at gjendiktingsarbeidet har vært utfordrende. Foreldrene hennes bidro med å oversette tekstene ord for ord til engelsk, og den norske oversettelsen har tatt utgangspunkt i de bearbeidede tekstene slik de utkom på engelsk i 2013.

Det iranske regimet betrakter Baha’i som en politisk organisasjon, og dermed mister de beskyttelsen som religiøs minoritet. Baha’i blir sett på som vantro og urene. Helt konkret gir det seg utslag i at de ikke får sende barna til offentlige skoler, de nektes statlige jobber, blir vilkårlig fengslet, og gravstedene deres blir systematisk skjendet. Sabet mistet arbeidet i skoleverket som følge av den islamske revolusjonen i 1979. Grunnleggende i Baha’i er forestillingen om at menneskeheten er én og i stadig utvikling, slik at både Abraham, Buddha, Jesus og Muhammed anses som budbringere. Når islam avviser Baha’i, skyldes det altså blant annet at Baha’i vurderer Muhammed kun som en i rekken av flere profeter.

Ord i Grenseland-prisen deles ut hvert år til en forfulgt, kvinnelig forfatter. I fjor gikk den til Sumaya Jirde Ali, blant annet fordi hun våger å være en tydelig stemme i samfunnsdebatten på tross av alvorlig netthets og trusler. Når Mahvash Sabet tildeles prisen i kveld, er vi i festivalen og PEN stolte og glade, men mest av alt ydmyke. Vi ønsker at prisen kan bidra til å fokusere på forholdene for politiske fanger i Iran. Oversetteren Arne Ruste vil også være til stede og lese hennes dikt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags