Sumaya Jirde Ali får «Ord i grenseland-prisen»

Prisvinner Sumaya Jirde Ali skriver i dikt og debattinnlegg om å lage grenser mellom «oss» og «dem».

Prisvinner Sumaya Jirde Ali skriver i dikt og debattinnlegg om å lage grenser mellom «oss» og «dem». Foto:

Av

Norsk-somaliske Sumaya Jirde Ali får ved åpningen torsdag kveld overrakt Ord i grenseland-prisen. Guro Havrevold forteller om prisen og festivalen som tar mål av seg til å styrke bredden i byens kulturliv.

DEL

Kronikk

Til helgen arrangeres for åttende gang litteraturfestivalen Ord i grenseland i Gamlebyen. Stemningen er ujålete og tilgjengelig, samtidig som det er høy kvalitet på arrangementene. Festivalen ønsker å bevege seg i grenselandet mellom det forutsigbare og det overraskende, mellom det folkelige og det smale. I år gis rom for alt fra historiske foredrag og tonesatte dikt av Hans Børli, til Vigdis Hjorth og bestsellerdronningen Frid Ingulstad. Fredag kveld forbeholdes alltid forfattere som er bosatt i Fredrikstad-området.

For mange av oss fungerer litteraturen som atspredelse, spenningsskaper eller som en måte å utvide forståelsen av verden og oss selv. For forfulgte forfattere har litteraturen naturligvis i tillegg en annen dimensjon. Tekstene blir et uttrykk for deres motstand mot et undertrykkende regime. Når festivalen velger å fremheve en forfulgt, kvinnelig forfatter med Ord i grenseland-prisen, er det for å hedre mennesker som risikerer livet for å hevde sin mening.

Festivalens folk – alt fra de frivillige til festivalsjefene – makter å skape en spesiell nærhet mellom forfattere og publikum.

Samtidig ønsker vi å fokusere på litteraturens vilkår i andre land, som Iran, Tyrkia og Somalia. Festivalen ønsker dessuten å bidra til å etablere Fredrikstad som friby. Dermed kan Fredrikstad gjøre som andre norske kulturbyer ved at vi huser en forfulgt forfatter, ikke bare under festivalen, men i en periode på noen måneder.

Ord i grenseland-prisen tildeles i år norsk-somaliske Sumaya Jirde Ali. Juryen har lagt vekt på hennes uredde stemme i et stadig mer fremmed- og ytringsfiendtlig klima. Gjennom sine debattinnlegg og dikt problematiserer hun forestillinger om grenser mellom «oss» og «dem». Hun har for alvor fått føle rasisme og fremmedfrykt, både gjennom trusler og alvorlig netthets. 21-åringen er fast spaltist i Morgenbladet og viser med all tydelighet at hun trengs i debatten. I høst kommer hun med diktsamlingen «Melanin hvitere enn blekemiddel» der hun blant annet tematiserer utenforskap og integrering.

Ord i grenseland-prisen

Mustafa Can overrekker årets pris til Sumaya Jirde Ali under åpningen torsdag kveld.

Hege Newth, jurymedlem og leder av Norsk PEN, intervjuer Sumaya Jirde Ali lørdag.

Tidligere vinnere av prisen:

  • 2013: Asli Erdogan
  • 2014: Asieh Amini
  • 2015: Mirman Basheer ved leder Sahera Sharif
  • 2016: Anzhelina Polonskaya
  • 2017: Gunel Movlud

Det forteller mye om festivalens status at Skolebibliotekarforeningen i Norge i år har valgt å dele ut sin litteraturpris på Ord i grenseland. Norske skoleelever leser mye, men vi vet også at lesemengden daler med alderen. Derfor er det ekstra viktig å gi elevene mulighet til forfattermøter. Skoleprogrammet er gratis for skolene og har alltid vært en viktig del av festivalen.

Nesten 1200 elever i grunnskolen får oppleve yndlingsforfatteren, eller møte en som de aldri før har hørt om. Særlig er trykket stort på arrangementene for mellomtrinnet. I år har vi valgt å la de eldste elevene møte samfunnsdebattanter, som Nancy Hertz. Hun ble kjent som en av de «skamløse jentene» som blant annet satte sosial tvang på dagsorden for nye generasjoner.

Uten frivillige, ingen festival. På samme måte som for andre av byens festivaler, er de frivillige viktig for å få logistikken til å gå rundt. De flere titalls frivillige bidrar til å knytte de profesjonelle nærmere publikum. Men vel så avgjørende er at forfatterne selv føler en nærhet til festivalen. Når de setter annet til side for å komme hit, skyldes det ikke bare Gamlebyens sjarm. Det handler om at festivalens folk – alt fra de frivillige til festivalsjefene – makter å skape en spesiell nærhet mellom forfattere og publikum.

Lesing og gode opplevelser er viktig for helsen til den enkelte, og dermed for folkehelsen til et samfunn. Festivaler som Ord i Grenseland er derfor ikke bare hyggelig og berikende der og da. Opplevelsene gir ringvirkninger ved at man oppdager nye og forbarmer eller forarger seg over de gamle. Når kommunen bestreber seg på å fremstå som en verdensby, vil litteraturen utgjøre en vesentlig side ved kulturlivet. Vi mener derfor det er vesentlig å prioritere ikke-kommersielle aktører, og gjerne smale arrangementer for å styrke bredden i byens kulturliv.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags