Vil ha større vernetiltak på Øra: Hvor er det blitt av kampviljen fra 70-tallet?

Strandsonen innerst i Gansrødbukta, mot skytebanen.  Sigurd Alnæs vil at det skal bli strandeng.

Strandsonen innerst i Gansrødbukta, mot skytebanen. Sigurd Alnæs vil at det skal bli strandeng. Foto:

Av

Sigurd Alnæs: – Det hadde faktisk vært mulig å gjenskape strandeng innenfor sjeteen hele veien ut til tårnet. Da hadde vi fått tilbake viktige arealer med en naturtype som er rødlistet og særlig viktig for vadefugler.

DEL

Leserbrev

Øra ble vernet som naturreservat i 1979. Dette skjedde til tross for at Fredrikstad kommune og næringslivet var i gang med å omdanne det mest verneverdige naturområdet til storhavn og industri.

Anleggsarbeidene var allerede i gang tidlig på 70-tallet. En 1500 meter lang stenmolo ble bygget i forlengelsen av Øraspissen og ut i det som er dagens reservat. På innsiden av denne stenmoloen skulle muddermasser fra elva fylles opp, slik at det som i dag er reservat ville blitt kaianlegg i forlengelsen av Øra.

Jeg husker godt vår kampvilje og det opphetede møtet vi motstandere deltok på i Phønix selskapslokale. Jeg mener å huske at det fra byens politikere sågar ble stilt et retorisk spørsmål om det var fugler eller mennesker som skulle leve. Slå den!

Kampen endte med at hele det våte arealet ved Øra ble vernet som naturreservat og alt arbeid med å lage storhavn måtte avsluttes. Takk til blant andre Gro Harlem Brundtland.

Hva tenker kommunepolitikere og administrasjon? Tenker dere bare næring og industri? Har dere glemt hvilket område dere har ansvaret for å forvalte?

Øra er ikke vernet. På Øra kan arealer nedbygges med næring/industri kloss inntil reservatet. Reservatets grenser følger strandsonen, og det som skjer på land er fritt fram for de som eier grunn, som for eksempel Fredrikstad kommune.

Nå skal fugletårnet restaureres og besøkende skal gå på en sti fra Gansrød ut til fugletårnet. Stien skal gå på sjeteen (en molo). Har du prøvd å gå en tur på den såkalte sjeteen? Den starter inne ved Batteriretur og ender opp i båthavna ved kanalen. Du vil antakelig helst se ut over vannspeilet i Gansrødbukta mot naturen på Pernes-siden når du går der.

Giftig mudder skal tas opp fra Røsvikrenna og deponeres i tre bassenger mellom sjeteen og Frevar. Dette skal bli tomter for ytterligere industrietablering her nede i vannkanten kloss inntil reservatet. I tillegg skal Batteriretur bygge ytterligere et anlegg nedenfor det anlegget de har i dag og kloss inntil Gansrødbukta og sjeteen. Det er planlagt et gigantisk rense- og gjenvinningsanlegg for hele Nedre Glomma her. Kloakken fra Sarpsborg skal hit.

Når dette står ferdig, vil turstien du går på ligge helt inntil en vegg med industri. Skal omgivelsene bare bli mer og mer industri og avfallshåndtering? Hva slags naturopplevelser ønsker Fredrikstad kommune at befolkningen skal få på Øra?

Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet ga i 2015 sine direktorater i oppdrag å lage en plan for restaurering av våtmark. Dette for at Norge skal oppfylle sine internasjonale klimaforpliktelser. I planen står følgende på side 2 i sammendraget:

«Restaurering av våtmark vil være viktig for å kunne ivareta Norges forpliktelser gjennom internasjonale avtaler. Ifølge Stortingsmelding 14 (2015) Nasjonal handlingsplan for naturmangfold, er restaurering av våtmark, sammen med forbedring av tilstand i henhold til vannforvaltningsplanene, regjeringens viktigste tiltak for å følge opp det internasjonale målet definert gjennom CBD, om å restaurere minst 15 prosent av forringede økosystemer (Aichimål 15).»

Kilde - http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M644/M644.pdf

I 1970 var det store områder med beitet sørlig strandeng på Øra. Dette økosystemet ble ikke vernet. I dag vet vi at det var feil. En av de mest truete naturtypene vi har er elvedeltaer og spesielt ører (elvebanker) som Øra. Altså det flate landet dannet der en elv renner ut i havet. I Fredrikstad renner Norges største elv ut! Tenk det! Øra er en nasjonal skatt vi har ødelagt.

Et lokalsamfunn kan tydeligvis gjøre hva de vil helt inn til en reservatgrense. Det er en katastrofe.

Hele Øra er en ør, et flatt område avsatt av elva. Hele dette arealet og våtmarksarealet utenfor må ses i sammenheng som et sterkt truet naturområde. Men strandengene er ødelagt for all framtid. Antakelig er flere tusen mål med fuktig sørlig strandeng borte. Tilbake har vi veier, kaianlegg og industri. Hekke- og rasteområder er tapt. Fugleliv er tapt.

Strandeng er karakterisert i «Plan for restaurering av våtmark 2016 – 20» slik: «Av våtmarkstyper utenom myr som regnes som truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper (Lindgård & Henriksen 2011) (dvs. mer truet enn nær truet), antas det at 'kroksjøer, meandere og flomløp' (sterkt truet) og 'sørlig strandeng' (sterkt truet) er mest relevant for restaurering etter denne planen.»

(Plan for restaurering av våtmark i Norge (2016-2020) | M-644 13)

Mulighetene for å restaurere sørlig strandeng på Øra er veldig begrenset fordi alle arealer bygges ut. Og det blir ikke noe bedre av at samtlige ledige arealer pr 2018 skal bygges ned med næringslokaler og industri, sågar helt ned til reservatgrensen i strandkanten!

Et lokalsamfunn kan tydeligvis gjøre hva de vil helt inn til en reservatgrense. Det er en katastrofe.

Det som er underlig og vanskelig å forstå, er at politikerne og administrasjonen i Fredrikstad kommune fortsetter å rasere mulighetene for å restaurere strandeng på Øra, og særlig når det bør være kjent at regjeringen har gitt to departementer et oppdrag om å lage en plan for restaurering av våtmark og særlig strandeng. Det er også vanskelig å forstå hvordan de kan tillate etablering av industri og næring helt ned i vannkanten der det samtidig er planlagt tursti ut til fugletårnet.

Strandsonen ved Gansrødbukta har grodd igjen med takrør mange steder. Også innenfor sjeteen. Det hadde faktisk vært mulig å gjenskape strandeng innenfor sjeteen hele veien ut til tårnet. Da hadde vi fått tilbake viktige arealer med en naturtype som er rødlistet og særlig viktig for vadefugler.

Strandeng kan også restaureres i de indre delene av Gansrødbukta der det i dag er takrør. Det er mulig å restaurere store arealer her fra den gamle skytebanen og helt ut til båthavna ved kanalen. Dette forutsetter imidlertid en helt annen tenkning. Men nå gror dette igjen uten at noen løfter en finger.

Hva tenker kommunepolitikere og administrasjon? Tenker dere bare næring og industri? Har dere glemt hvilket område dere har ansvaret for å forvalte? Forstår dere at strandeng er viktigere enn industri her? Forstår dere hvilket ansvar dere har som nabo til et reservat med Ramsar status? Forstår dere hvilket ansvar dere har for å redde det som faktisk reddes kan?

Hva tenker Fylkesmannen? Vil dere se på at dette skjer? Når ikke våre lokale politikere evner å forvalte naturressursene godt, må ikke da miljømyndighetene ta et ansvar slik som på 70-tallet? Dere må kanskje rett og slett utvide grensene for reservatet. Er vi i samme situasjon nå som i 1971? Altså, lokalt styre vet ikke sitt eget beste og sentrale myndigheter må ta grep? Det virker sånn. Men jeg håper at alle tar til fornuft.

Fram til 2020 kan kommunen søke de midlene som planen har med seg slik at områder i strandsonen på Øra kan restaureres for å få tilbake områder med sørlig strandeng. Men da må utbyggingen stanse. Det haster. Vern er ikke bare å hindre rasering av natur, men nå kanskje enda viktigere å restaurere natur mot en tidligere økologisk referansetilstand og gjøre naturen tilgjengelig på en fornuftig måte så det også kan bli store opplevelser for alle av et rikt biologisk mangfold.

Forstår dere at det haster? Stopp all utbygging av strandsonen og start med å søke Miljødirektoratet om midler før det er for sent.

Jeg ser ingen kampvilje hos kommunens politikere. Heller ikke hos Fylkesmannen. Hallo! Sover dere?

Våkne opp! Det er ikke for sent, men det haster. Kom igjen nå, lille verdensby. Det årnær sæ det her.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags