Barn skjermes for lite

Sandvens  kronikk: Tone Bergli Joner mener kronikken legger for lite vekt på at barn må beskyttes, for eksempel mot mobbing.

Sandvens kronikk: Tone Bergli Joner mener kronikken legger for lite vekt på at barn må beskyttes, for eksempel mot mobbing.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Henriette Sandven skrev i kronikk i juli at barn kan taskade av å bli overbeskyttet i oppveksten. Her skriver Tone Bergli Joner at barn ikke blir skjermet nok.

DEL

Leserbrev 

Overlege Henriette Sandven hevder at overbeskyttelse kan skade barna. Hun mener at dagens barn i for stor grad skjermes fra lidelse og at vi gir for mye omsorg. Hun setter opp kos og evne til grensesetting som to motpoler og hevder at foreldre ikke gir barna sjansen til å ordne opp selv. Hun påstår også at motgang herder.

Ikke alle blir herdet, noen tar livet sitt.

Når det gjelder lidelser tenker jeg med en gang på mobbing. Her er vel situasjonen stikk motsatt? Barn skjermes for lite mot lidelser som mobbingen gir. Å vente og se, som Sandven foreslår, har vi gjort lenge nok. 50.000 barn blir mobbet hvert år og de får store psykiske lidelser på grunn av dette.

For drøyt 20 år siden fikk jeg den første norske barnesikkerhetsprisen blant annet fordi jeg hadde utgitt to bøker om barnesikkerhet, en for voksne og en for barn. I 1980-årene var norske barn fysisk «underbeskyttet», av myndighetene. Jeg reagerer derfor på at Sandven latterliggjør bekymrede foreldre, særlig den engstelige «moren» i barne-tv hvor barnet måtte gå rundt med hjelm, for å «være på den sikre siden».

150.000 norske barn ble årlig legebehandlet etter ulykker.

Det var ikke snakk om skrubbsår, men skader etter blant annet forgiftning, forbrenning, skålding, hodeskader etter fall fra vindu eller i trafikken. Det var mange drukningsulykker. Skader som kan unngås og forebygges med mer kunnskap.

Norge hadde dobbelt så mange barneulykker som Sverige. Der ble mange barns liv reddet ved at de utarbeidet lover og forskrifter som blant annet påbød redningsvest i båt, sykkelhjelm, sikring av vannkraner, vinduer, komfyr, stikkontakter og andre produkter.

Så fikk Norge heldigvis SAMBA (Samarbeidsutvalget for barnesikkerhet). Det var finansiert av en rekke departementer. SAMBA satte i gang en omfattende kartlegging og registrering av hvor og hvordan ulykkene skjedde.

På dette grunnlaget utviklet man kunnskap om hvordan de best kunne forhindres.

Forskerne konkluderte: Mellom 50 og 90 prosent av alle barneulykker kan forebygges.

Hvordan dette kunne gjøres prøvde jeg å formidle gjennom de to bøkene mine. Jeg ville inspirere både foreldre og myndigheter.

Etter tiårs satsing fikk vi en kraftig reduksjon av barneulykker I Norge.

Vi trenger et SAMBA mot mobbing.

Vi trenger en etat som kan gi motsvar til det voksende antall mennesker som uten nok faglig grunnlag hevder at vi overbeskytter barna når det gjelder fysiske og psykiske skader.

Jeg er sikker på at barna leker friere i trygge omgivelser. Å beskytte et syklende barn med hjelm er ikke til hinder for at barnet får lov til å utfolde seg ved å klatre i trær.

Drukningsulykkene i sommer vitner om at en god del ikke tar det nye påbudet om redningsvest alvorlig. Jeg tenker på de somrene vi tilbrakte i en andelshytte på «Capri» ved Strømstad. Der fulgte det alltid redningsvester med når vi leiet båt. Redningsvest var påbudt i Sverige, allerede for 25 år siden.

Et nytt og utvidet «SAMBA» eller kanskje Barneombudet kan bruke oppskriften fra 80–90 årene, og kartlegge, registrere og forebygge mobbing av barn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags