Gå til sidens hovedinnhold

Må barn leve med problemer i mange år før tiltak settes inn?

Artikkelen er over 5 år gammel

Særlig har barn med et dårlig utgangspunkt for å lykkes i skolen veldig god nytte av barnehagen, skriver Marianne Jones.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er mye fokus på tidlig innsats for tiden, noe vi er svært glade for. Det som forundrer meg, er at når det kommer til tiltak for barn som sliter, er det oftest snakk om ungdomsskole eller skole generelt.  Hvor er barnehagebarna i dette bildet?

Må barna leve med problemer i mange år før tiltak kan settes inn? Må de leve med omsorgssvikt og vold helt til de kommer opp i skolen før noen kan gjøre noe med problemene?

Barnets hjerne utvikler seg mest i første leveår. Derfor er det viktig at barn opplever trygge oppvekstforhold med gode tilknytningspersoner helt fra starten av. Det er viktig å ha instanser som har god fagkunnskap og kan fange opp barn som ikke har det godt.  Disse barna får problemer det er vanskelig å reparere senere i livet.

Førsteamanuensis Pål Roland ved Senter for atferdsforskning påpeker at vi må starte tidlig om vi skal oppnå gode resultater i arbeidet med å forebygge og avhjelpe negativ atferd.

Å sette inn tiltak for sent – er for sent!  Det vet vi.

I Norge bruker vi motsatt strategi. Her blir hovedressursene i spesialpedagogikk gitt til ungdomstrinnet. Vi må se nærmere på hvordan vi kan forskyve disse ressursene ned i barnehage og småskoletrinnet, uten at man nødvendigvis fjerner dem fra de øverste trinnene, sier Roland.

Bakgrunn:

  • Oppvekstutvalget behandler onsdag budsjettet for 2016.
  • I forslaget fra flertallspartiene åpnes det for å styrke tiltak for førskolebarn i levekårsutvalgets «røde områder».

Barnehagene i Fredrikstad kommune har i flere år arbeidet for å styrke det tverrfaglige tilbudet til de yngste barna. Vi har samarbeidet med førsteamanuensis Øyvind Kvello for å skolere personalet i hjelpetjenestene og barnehagene. Vi ser at dette hjelper.

Kompetansebygging er hovednøkkelen i arbeidet med å hjelpe og støtte barn som viser utfordrende atferd.  Roland påpeker at det er behov for økt kunnskap i barnehage og skole. Han mener at kompetanseløft her er avgjørende, men trekker i tillegg fram behovet for økt kompetanse blant foreldrene.

Nasjonal og internasjonal forskning viser at effekten av tiltak er mye større når de blir satt inn på et tidlig tidspunkt. I Norge har vi en lang vei å gå for å omsette ideene om tidlig innsats til praksis.

Tidlig innsats krever politisk mot og administrativ handling, sier Jo Fiske, regiondirektør i Statped. Asker kommune har bestemt at ressursbruken skal dreies i retning barnehage og skole: fra 20/80 til 80/20, slik at 80 prosent av ekstraressursene i kommunen skal brukes til barn før de er ti år.

Nina Drange ved Statistisk sentralbyrå har forsket på tidlig innsats i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Hjelper det å sette inn ressurser tidlig i et barns liv? Klarer det seg da bedre i utdanningsløpet – og senere på arbeidsmarkedet? Eller er det bedre å bruke ressurser senere på arbeidsmarkedstiltak, sosialhjelp og arbeidsledighetstrygd?

Hun viser at barn av foreldre med lav utdanning i mindre grad tar høy utdanning, sammenlignet med barn av foreldre med høy utdanning. Fars og mors inntekt samsvarer med barnets senere inntekt. Studier viser at uføretrygd i noen grad går i arv.

Forskning har vist at barnehagen har stor betydning for barns mulighet til å lykkes senere i livet. Særlig har barn med et dårlig utgangspunkt for å lykkes i skolen veldig god nytte av barnehagen. (Drange og Telle, 2014).

Å sette inn tiltak for sent – er for sent!  Det vet vi.

Likevel viser erfaring at ikke alle barn får den hjelpen de trenger i tide. Sånn kan vi ikke ha det! Tidlig innsats handler primært om å forebygge negativ utvikling hos barn. Da må vi starte tidlig i barnas liv.

Kommentarer til denne saken