Oppfordring: Børst støv av gamle heltinner!

– Hvor mange vet hvem Fru Inger var? Hva har hun gjort for å få en gate oppkalt etter seg?

– Hvor mange vet hvem Fru Inger var? Hva har hun gjort for å få en gate oppkalt etter seg? Foto:

Av

Hannah Berg og Helene Apenes Matri: – Hvor mange kvinner fremheves i bybildet ved å få for eksempel gater oppkalt etter seg?

DEL

Leserbrev

Kvinnehistorie er en viktig del av kvinnekampen. Den andre feministiske bølgen krevde en synliggjøring av glemte aktører i samfunnet. For kvinnebevegelsen ble det viktig å kjenne sin fortid og finne årsaker og forklaringer til kvinneundertrykkelsen.

Lenge forsvarte man (menn) fraværet av kvinnelige historiske skikkelser eller tenkere rett og slett med at de ikke hadde vært til stede eller at deres tanker og ideer ikke var relevante. Interessen for kvinnehistorie skulle vise at dette var feil. Kvinner har nemlig bidratt i vitenskapen, filosofien, kunsten og en rekke andre områder på lik linje med menn.

Så hvorfor er det da slik at vi fortsatt nesten utelukkende forteller historiene om menns bragder? For eksempel, hvor mange kvinnelige filosofer kjenner de fleste av oss til? Lærer ungdommen i dag om motstandskvinnene fra andre verdenskrig?

Kvinnekamp handler ikke bare om å likestille samfunnet, men å likestille historien.

I Fredrikstad minner plankebæreren på torget og kranene på Værste om vår stolte industrihistorie, men Fredrikstad har vært mer enn tegl, plank og metall. Skofabrikker og tekstilindustri er også en viktig del av Fredrikstads industrihistorie – og kvinnehistorie. Hanco, distriktets eldste tekstilbedrift, og Fresko skofabrikk hadde på sin storhetstid over 300 og 500 ansatte, mange av disse kvinner.

Tar du deg en tur rundt i norske byer så skulle en nesten tro at kvinner kun har trådt inn i politikken, samfunnsdebatten, næringslivet og forskningen nylig. I motsetning til viktige menn som har blitt smykket med gater, bygg og byster. Hvor mange kvinner fremheves i bybildet ved å få for eksempel gater oppkalt etter seg?

Det er få gater oppkalt etter damer i Fredrikstad og flere av dem er kun prydet med fornavn. Og det er helt vesentlig å spørre seg hvor lett er det å forstå historien/bakgrunnen til et skilt når vi bare leser et fornavn? Hvor mange vet hvem Fru Inger eller Jorun var? Hvor lett er det å finne ut hva det er disse damene har gjort for å få en gate oppkalt etter seg?

Berit Ås identifiserer fem hersketeknikker hvor av den ene er usynliggjøring. Usynliggjøring foregår når kvinner blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt». Usynliggjøring fratar kvinner selvfølelsen og minner dem om at de er mindre verdt – at de er uviktige og betydningsløse.

Da man på 70-tallet for alvor begynte å lete etter kvinner i historien, ble det helt klart at kvinner har vært utsatt for en historisk usynliggjøring.

Så, hvorfor er det så viktig å børste støv av gamle heltinner? Fordi historien inspirerer oss.

Vokser vi opp og tror at kun menn kan være enestående så kommer mange unge kvinner aldri til å stikke seg ut. Da går verden glipp av mange talenter og viktige bidrag. Vi trenger å lære om historiske kvinners bragder like mye som vi trenger gode rollemodeller som lever samtidig med oss.

Førstkommende lørdag arrangerer 8. mars-komiteen byvandringen «kvinner på kartet». Programmet for vandringen ble utarbeidet av Fredrikstad kvinnesaksforening i 2004. Her synliggjøres noen av Fredrikstads kjente og mindre kjente kvinner i det 20. århundre. Fredrikstad har en kvinnehistorie å være stolt av. Vi håper mange vil ta seg turen.

HER FINNER DU ALLE INNLEGG OM 8. MARS

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags