Omdømme sett fra Sarpsborg: Fortell de gode historiene om byen din

Hvilke historier forteller vi? Hilde Vatn Sørlie vurderer Fredrikstads omdømmebygging med ståsted i begge byene i Nedre Glomma. Arkivtegning: Jørn Grynnerup

Hvilke historier forteller vi? Hilde Vatn Sørlie vurderer Fredrikstads omdømmebygging med ståsted i begge byene i Nedre Glomma. Arkivtegning: Jørn Grynnerup

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Hilde Vatn Sørlie har et solid ståsted for å vurdere omdømmeprosjektet «Vekst i Fredrikstad»: Hun har et ben plantet i Fredrikstad og ett i Sarpsborg.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Det er morgenmøte. Fredrikstad Næringsforening samlet høy og lav, for ikke å si tykk og tynn, onsdag 6. april. Temaet er «Omdømmeprogrammet Vekst i Fredrikstad». Til min store glede ble det gjentatte ganger sagt: «Vi må være bevisste på hvilke historier vi forteller!» Vi er midt i kjernen – det er fortellingene som skaper omdømmet. Omdømme sier noe om hva vi kan, hva vi står for osv.

Omdømme henger også tett sammen med identiteten – det som gjør at vi er vi og andre er noe annet. Et av de virkelig store temaene. Enkelte ting ved en identitet kan man ikke gjøre noe med. Er du vokst opp i Fredrikstad eller Sarpsborg ja, så er du er det. Er du høy, mørk og slank, er det lite sannsynlig at noen omtaler deg som tjukken/tjukka.

Tilsvarende er det med byer og steder. De har en identitet og et omdømme hengende ved seg. I den nyutgitte boken «Historiske fortellinger med pensel og penn, Sarpsborg gjennom 1000 år», tar Mona-Elise Wirkola og Hilde Vatn Sørlie (jeg) opp dette temaet. I samtaler med blant andre Thomas Hylland Eriksen og kjente og ukjente sarpinger har vi samlet refleksjoner og søkt forklaringer på hvilke elementer som er med å skape identitet.

Og når «herrene i dress» også begynner å snakke om «Vi må være bevisste på hvilke historier vi forteller», ja da, prekær vi!

Som vi skriver i boka: «Noen ganger ble det flere spørsmål enn svar, men hva gjør det? Vi fant tvert imot ut at det er mye som ikke har kun ett riktig svar. Vi fant også underveis at noe har skjedd i Sarpsborg, og undret om ikke det nettopp er det, at vi har begynt å servere hverandre nye og andre historier.

Har sarpinger endret syn på selv? Og har andre endret syn på sarpinger? Svarene på dette lot vi henge, men vi tok med oss at Sarpsborgs 1000-årsjubileum og jubileer generelt er en storslagen ting. Da trekker man frem det beste og morsomste, og krydrer dette med de små festlige fadesene. Sjelden eller aldri hører vi at jubilanten er anonym, bakstreversk eller mindre intellektuell.»

Derfor er det viktig å feire. Sette lyskasterne på de positive, fordelaktig og bærekraftige sidene. Sarpsborg gjør dette nå i 2016. Til neste år er det Fredrikstad sin tur, 450-årsjubileum. Og når «herrene i dress» også begynner å snakke om «Vi må være bevisste på hvilke historier vi forteller», ja da, prekær vi!

En del av oss er så heldige å ha både Fredrikstad og Sarpsborg som daglig tumleplass. Bo ett sted, jobbe i den andre byen, eller motsatt. Med respekt for alle som er patrioter og sterkt stedsbunnet, hevder jeg at man kan være like glad i begge byer. Sterke ord, men som utflyttet sarping og seks år som Gamlebyen-beboer, kan jeg rekke hånden i været å si det høyt. Engasjementet mitt har til nå vært størst i Sarpsborg. Naturlig nok, fordi jobbrelasjoner og nettverket er størst der.

Tilbake til morgenmøtet. Trond Delbekk var også innom temaet å modellere eller herme. Å gjøre det samme som de som har lyktes er en god strategi. Det behøver ikke bare gjelde i næringslivet, hver og en av oss kan kopiere andre – helt for egen vinning eller for å bygge by. Næringslivet ser til Drammen, og et bedre eksempel på å bli omtalt i det gode selskap, behøver vi ikke lete etter. Drammen er på seierspallen.

Med et lite smil, tenker jeg at det er ikke sikkert alle som leser dette vil like at jeg trekker frem tanker og uttalelser fra sarpinger om Sarpsborgs identitet og omdømme, og i tillegg drar paralleller til Fredrikstad. Men jeg tror ikke refleksjonene, verken om stedet eller innbyggerne, er så unike at de ikke også kan gjenkjennes i Fredrikstad og flere steder i Norge. Som eksempler deler jeg noen utsagn som kanskje like godt kunne vært sagt om Fredrikstad.

Det Sarpsborg trenger er flere arbeidsplasser – kunnskapsarbeidsplasser. Ikke fordi det er bedre enn butikk eller håndverk. Men fordi vi har for få. Mangfoldet av arbeidsplasser er for lite. Det største beviset for det er all pendlingen til Oslo. (Dag Arthur Aasbø, direktør for organisasjon og samfunnskontakt Borregaard).

En sa «Sarpingene glemte å se hva vi har». Utsagnet er spisset, men det ligger mye i det. Det er lett å bli stedsblind. Ofte ser vi ikke selv hva vi har av verdier og potensial. For å avdekke dette, hva som kan være det helt spesielle, brunosten og bunaden i et distrikt, kan man stille spørsmålet: Hva må du ta bort – fjerne for å få folk til å forstå hvor viktig det er? Svaret på dette spørsmålet er essensen.

Thomas Hylland Eriksen fremhevet et viktig poeng ved akkurat dette: «Det hjelper ikke å ha eller være både det ene og det andre hvis andre ikke ser det.» Da er vi brått inne på kommunikasjon, og tilbake til hvilke historier som fortelles og hvordan de fortelles. Og hva da, hvis det er slik at vi selv har glemt hva vi har, og aldri forteller om dette?

Hendelser er et annet tema som er skapende for identitet. Både ting som foregår i dag (igjen kan vi lære av Drammen) og historiske hendelser. Mange byer og steder bruker dette bevisst, og lager minnesmerker, plasser og arenaer hvor historien synliggjøres, gjenfortelles og gir stedet identitet.

Da vi reflekterte over historien i Sarpsborg, var vi opptatt av hva sarpinger vektla å fortelle. Mange vi snakket med mente at Sarpsborgs historie er for snevert fortalt. Det er fossen, vikingetid, herregårdshistorie, industritiden – som om den er avsluttet. Temaene i seg selv ble ikke kritisert, men fokuset og innholdet blir av flere oppfattet som tulla bort. Det er interessant. For hvis det er slik at innbyggerne ikke kjenner seg igjen i historiene, eller har god kjennskap til hendelser i nåtiden, vil de ikke være bærere av historier og fortelle.

Vi, forfatterne av artikkelen, kom til en konklusjon: Vi tror at historien og måten fortellingene blir overlevert til neste generasjon, er blant det som kan utgjøre nettopp en forskjell for identiteten til sarpinger og Sarpsborg. Og som et eksempel sa vi at om Trondheim har fått mer ut av Olav den hellige enn Sarpsborg, hva gjør vel det, når det er så mye mer både i forbindelse med ham, men også i forbindelse med andre banebrytende menn og kvinner.

Jubileumsskulpturen Genesis som avdukes i juli, er 4,5 m høy og lagd i speilstål, er en måte å fortelle historien på nytt. Den forteller om det grunnleggende, om opphavet til byen. Men den åpner også for å fortelle om en annen Olav, om en ung mann uten sverd, med fremtiden foran seg.

Vi håper den vil være med på å fortelle historien på nye måter, slik Prøysen gjorde når han ga oss juleevangeliet i ny drakt med teksten «Julekveldsvisa». Om ikke Sarpsborg som eksempel faller i smak, kan kanskje Julekveldsvisa inspirere både bedrifter og innbyggere til å skape nye historier?

En sist lille, men vesentlige ting. Når Trond Delbekk tydelig sier «Vi må være bevisste på hvilke historier vi forteller» tror jeg Fredrikstad Næringsforening har valgt rett avkjøring. Men vi må huske, alt snakker – ikke bare Trond Delbekk, næringslivsledere, ordfører, rådmann og alle andre som bruker tale, penn eller PC til å kommunisere.

Bevisstheten om at alt har et uttrykk, ikke bare det som uttales, er grunnlaget for den gedigne dugnaden. Alt har betydning, blomsterbedene, bybrua, lokalpressen, omsorgen på sykehjemmet, bygninger, bedrifters opptreden, veistandard osv. – helt ned til hvor du og jeg kaster ispinnen, tyggisen eller sneipen vår. Å ta ansvar for de små tingene, kan vi alle bidra med, og det er prikken over i-en.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags