Det finnes flere melkekuer enn olje

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Håkon Borch, 1.-kandidat MDG, svarer Per Syversen, Fellesforbundet, i debatten om hva som skal gi velferd i Norge når oljen fases ut.

DEL

Leserbrev 

«Hvem skal betale for fellesgodene når melkekua er borte?» spør Fellesforbundets Per Syversen retorisk og anklager Miljøpartiet De Grønne for å ikke ha en helhetlig plan for det grønne skiftet. Angrepet føyer seg inn i en rekke angrep oljenæringen, Arbeiderpartiet, Høyre og Frp kjører nå i valgkampen av typen; «uten olje forsvinner velferden i Norge», «oljejobbene er de mest verdiskapende arbeidsplassene», «Norge blir et trist og fattig land», «eldre, skoleelever og sykehus vil lide». Syversen påstår videre at det ikke er et alternativ på bordet som kan løse velferdsstaten utenom olje hverken på kort eller lang sikt! Hørt slikt tullprat fra en seriøs organisasjon som Fellesforbundet!

Norge er ikke alene i å ha en velferdsstat. Alle nordiske land har en helt sammenlignbar velferdsstat basert på økonomier som ikke er drevet av olje i det hele tatt. Det er ingen grunn til at vi ikke kan klare det samme bare vi gjør andre investeringer enn å satse på oljen. I fjor investerte Norge 200 milliarder boligmarkedet, 117 milliarder i oljeutbygging og bare 18 milliarder ble investert i landbasert industri og nye næringer. I Sverige og Finland investertes ifjor mer enn 47 milliarder i ny treforedling alene med god lønnsomhet. OECD kritiserer oss for å putte penger på feil sted.

Vår plan er langt mindre dramatisk enn det som har skjedd på disse tre siste årene.

I 2014 var det over 250.000 ansatte i oljen. Så kom oljeprisfallet og det falt til dagens 185.000 (7 prosent av arbeidsfør befolkning). Frafall på 25.000 i året. Store deler av denne arbeidsstyrken har nå kommet i annet arbeid. Vår plan er langt mindre dramatisk enn det som har skjedd på disse tre siste årene.

Så kjære Per Syversen, her er vår realistiske og ryddige plan som sikrer en rolig omlegging av næringslivet til noe som kan ha et bærekraftig perspektiv. Vi vil starte et program for å etablere 10.000 nye arbeidsplasser - fortrinnsvis grønne og bærekraftige - hvert år i 15-20 år fremover. Rundt 7000 arbeidere omstilles fra oljenæringen til servicenæringer, mens 2000 går til annen industri, og 1000 til hav og bioøkonomi. For å få til disse resultatene vil vi investere ti milliarder kroner i året. Det blir 1 million per ny arbeidsplass i hele Norge. Virkemidlene vil være;

• Flytte subsidier/garantier fra oljenæringen til nye grønne næringer. Fra 2005 til 2015 brukte vi 91,3 milliarder på slike subsidier til oljenæringen. (Bare dette alene betaler nesten hele programmet vårt.)

• Opprette såkornfond og stille risikokapital til disposisjon for investeringer i nye grønne arbeidsplasser.

• Redusere arbeidsgiveravgift som vil gjøre det billigere å ansette folk, og samtidig fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Dette er gjennomført i Belgia, Frankrike og Nederland, og erfaringene viser ett prosentpoengs reduksjon gir 1,6 prosent økning i sysselsetting. Noe av kostnaden hentes inn av redusert trygdeutgift og økte skatteinntekt.

• Øke skattefradrag for forsknings- og utviklingsprosjekter i små og mellomstore virksomheter fra 20 til 25 prosent, og skreddersy virkemiddelpakker for bedrifter og prosjekter med særlig høy innovasjonsgrad.

• Øke avskrivingssatsen på investeringer i skip fra 14 til 20 prosent. Dette vil gjøre det mer lønnsomt å bygge opp en større verftsindustri i Norge for lavutslipp og nullutslippsskipsfart.

• Fjerne merverdiavgiften på reparasjoner. Når reparasjoner blir billigere vil flere reparere i Norge fremfor å kjøpe et nytt importprodukt. Reduserer forbruk og fremmer kvalitet fremfor kvantitet.

• Lage egen tilskuddsordning til fiskeoppdrettere som vil investere i lukkede anlegg. Slik anlegg hindrer spredning av lus, avfall, kjemikalier og løser rømningsproblemet. Det bygges et slikt i Fredrikstad nå.

• Gi havvind skattefordeler i Norge. Da kan norske bedrifter ta i bruk marin kompetanse og erfaringer fra olje for å melde seg på havvindeventyret.

• Øke støtten til små og mellomstore gårdsbruk som satser på lokalmat, nisjeprodukter, økologisk mat og bedre dyrevelferd. Slike satsinger øker verdiskapningen i landbruket.

• Flytte forskningsmidler fra olje til bærekraftig energi og nye grønne næringer.

For noen år siden trumfet Ap med god støtte av LO gjennom å bygge gasskraftverk på Mongstad. Nå skal det legges ned fordi det var en feilinvestering i milliardklassen. Over en tredel av de nye oljefeltene våre går med underskudd med dagens oljepris på ca 50 dollar fatet. Den største milliardinvesteringen for tiden er Johan Sverdrupfeltet som krever 35 dollar fatet for å gå i balanse. Oppstarten er i 2020. Det er ikke usannsynlig at dette kan bli en gigantiske feilinvestering som vi aldri kommer til å tjene penger på. Jeg vil nevne to kvalifiserte stemmer som støtter meg i dette;

Økonomiprofessor Tony Seba ved Standford Univertsity – spesialist på transportmarkedet. Han hevder at hvis man ikke kan utvinne olje for under 25 dollar fatet, så er man ute av markedet om få år. Rundt 2020 vil elbiler bli billigere enn fossilbiler og innen 2025 vil nesten alle biler være elektriske fordi de er billigst, sier han.

Økonomiprofessor Dieter Helm ved Oxford er spesialist på verdens oljemarked. Han ga i april ut boken «Burn out - the end game for fossil fuels» som analyserer energimarkedet og teknologiske fremskritt de nærmeste årene. Oljeprisen vil fremover legge seg stabilt mellom 20-30 dollar fatet sier han, og anbefaler investorene å forlate oljemarkedet før det er for sent.

Norsk næringsliv står tungt i den svinnende fossilindustrien og trenger endringer som krever smart innsats for nye arbeidsplasser og inntekter. Næringslivet sier de er klare samtidig som klimaet og fremtidens velferdsstat trenger det. Det er først og fremst tradisjonsbundne politikere og fagforeninger som holder igjen. Å tro at vi kan satse på olje i 20-30 år til er fri fantasi. Det er allerede funnet langt mer olje enn vi kan ta opp. Det er derfor ikke plass til ny norsk olje hvis vi skal nå Parisavtalen. Å legge opp en politikk for dette er direkte uansvarlig. Det er det som burde bekymre fellesforbundet!

Håkon Borch

1. kandidat til Stortinget for MDG Østfold

Moss

Følg på: Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags