NHO-sjefen: Høy tillit gjør oss rikere

– Skal det være økonomi eller evne og driv som bestemmer hvem som får høyere utdanning? spør Gulbrandsen og advarer mot for store ulikheter i samfunnet.

– Skal det være økonomi eller evne og driv som bestemmer hvem som får høyere utdanning? spør Gulbrandsen og advarer mot for store ulikheter i samfunnet. Foto:

Av

Roald Gulbrandsen, NHO Østfold: – Akkurat som det er viktig for vår økonomi å ta vare på naturressursene våre blir det viktig å bevare tilliten i samfunnet vårt i årene som kommer.

DEL

Spaltist

De aller fleste anser Norge som et rikt land. Da tenker vi på oljen, skogressurser, industri, handel og mye mer. Naturlig nok. Men tilliten i vårt samfunn, det at folk flest i Fredrikstad stoler på hverandre eller det at vi østfoldinger tør å la bilen stå ulåst i ett minutt når vi skal en kjapp tur innom butikken, er en form for reell økonomisk verdi. Høy tillit gjør oss rikere, mens lav tillit gjør oss fattigere.

Vår nyere historie er fortellingen om en langvarig velstandsreise. Denne reisen er muliggjort gjennom en rekke smarte beslutninger, der politikere og arbeidslivet i Østfold har vært gode til å se og forstå mulighetene, og gripe dem. Dette kombinert med ny kompetanse og teknologi og nye markedsmuligheter ute og hjemme har gjort det norske samfunnet til et av de beste i verden å bo i. Samtidig må vi være obs når ulikhetene mellom folk øker her hjemme også.

Økte ulikheter kan bidra til underinvestering i humankapital dersom tilgangen til utdanning blir avgjort av inntekt, og ikke evne eller driv.

Husholdninger med høy inntekt har gjennomgående hatt en høyere inntektsvekst enn de med lave inntekter. Land får best økonomisk vekst når stater lykkes i å holde inntektsforskjellene nede, slik vi har klart det her hjemme. Årsaken til dette er først og fremst at økte ulikheter kan bidra til underinvestering i humankapital dersom tilgangen til utdanning blir avgjort av inntekt, og ikke evne eller driv. Store økonomiske ulikheter bidrar til å minske tilliten i samfunnet, både mellom mennesker og til myndighetene. Et lavere tillitsnivå påvirker økonomien og samfunnet negativt, som i sum gjør Fredrikstad fattigere.

Med den høye graden av tillit vi har i dag, er det enklere for alle samfunnsaktører å snakke sammen og komme til enighet til det beste for innbyggerne. Det er også mindre behov for byråkrati og kontroll, som gir bedriftene mer tid til å gjøre det de gjør best; nemlig skape arbeidsplasser og verdier. Tillit er en verdifull valuta som vi heldigvis besitter i store mengder, spesielt her i Fredrikstad.

Akkurat som det er viktig for vår økonomi å ta vare på naturressursene våre blir det viktig å bevare tilliten i samfunnet vårt i årene som kommer. Det gjør vi best ved at så mange som mulig blir inkludert med på oppturene og velstandsveksten. Inkludering som vi alle vet funker best gjennom arbeidsmarkedet. En god jobb gir både inntekt og inkludering. For å få folk fra Fredrikstad i jobb, kreves det at det er nok jobber som skapes der ute. Da må vi hele tiden støtte opp om bedriftene – eller som det jeg liker å kalle dem; våre jobbskapere.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags