Moland Pedersen burde sørget for at eierne fikk innsyn

Gunnar Bodahl-Johansen skriver at FEAS pliktet å utlevere Styreprotokollenen til fylkesmannen og Sivilombudsmannen for at disse kunne vurdere om det skulle gis innsyn.  – Manglende respekt for denne ordningen er åpenbart et angrep på demokratiet.

Gunnar Bodahl-Johansen skriver at FEAS pliktet å utlevere Styreprotokollenen til fylkesmannen og Sivilombudsmannen for at disse kunne vurdere om det skulle gis innsyn. – Manglende respekt for denne ordningen er åpenbart et angrep på demokratiet. Foto:

Av

Gunnar Bodahl-Johansen spør i dette tilsvaret til Terje Moland Pedersen: – Kan det tenkes at høye styrehonorarer gjør at styrelederen føler en større forpliktelse over for bedriftens ledelse enn over for borgerne, velgerne og skattebetalerne, de som eier bedriften?

DEL

Leserbrev

Han ba om et «skikkelig» verv, partiet utpekte ham til styreleder i FEAS, og bystyret valgte Terje Moland Pedersen til å ivareta eiernes interesser i selskapet. Eierne er oss borgere, velgere og skattebetalere. Fordi «kommunen» kan bli et fjernt begrep, er det av og til nødvendig å konkretisere både eierforholdene og ansvarsforholdene. I britisk presse snakkes det ofte om «tax payers money». I sitt svar til min artikkel «FEAS angriper demokratiet» (FB 22. juni), avviser styrelederen min påstand. Men det er samtidig vanskelig å lese svaret annerledes enn at FEAS nærmest har en plikt til å hemmeligholde opplysninger for eierne.

Det er opplysninger allmennheten ikke skal gis innsyn i, selv om disse er langt færre enn forvaltningen tror. Min artikkel fokuserte imidlertid utelukkende på at demokratiet er innrettet slik at enhver kan kreve innsyn FEAS’ styreprotokoller, at den som nektes innsyn kan klage til fylkesmannen, som skal avgjøre innsynskravet ved å gjennomgå de aktuelle dokumentene og opplysningene, og at det samme gjelder hvis saken bringes inn for Sivilombudsmannen. Manglende respekt for denne ordningen er åpenbart et angrep på demokratiet.

Derfor er det trist når loven motarbeides av både forvaltningen og de folkevalgte.

14. januar 2010 behandlet Stortinget – mens Terje Moland Pedersen var statssekretær i Justisdepartementet – en enstemmig innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen som fastslår at kontrollorganene – uten forbehold – skal ha adgang til de dokumenter som kontrollorganene selv mener er nødvendig for å belyse saken. Saksordføreren, Per-Kristian Foss (H), uttalte at praksis heretter er slått fast meget klart: «Det er ikke administrasjonen som skal bestemme hvilke innsyn kontrollorganene skal ha, det er det kontrollorganenes oppgave selv å bestemme.» Foss påpekte at kontrollorganene har taushetsplikt når det gjelder dokumenter de får utlevert.

Bakgrunnen for saken var at journalist Vidar Ystad i Bergens Tidende som var nektet innsyn i opplysninger vedrørende departementsråden i Olje- og energidepartementet, hadde brakt saken inn for Sivilombudsmannen. Da statsråden også nektet Sivilombudsmannen innsyn, sendte Sivilombudsmannen en melding til Stortinget med beskjed om at han ikke fikk utført sin kontrolloppgave siden han ikke fikk innsyn i dokumentene.

Fylkesmennene er kontrollorganet når det nektes innsyn på kommunalt nivå. Som folkevalgt styreleder, som skal representere eiernes interesser, burde Terje Moland Pedersen sørget for at eierne fikk innsyn i FEAS’ styreprotokoller, og i hvert fall umiddelbart sørget for at fylkesmannen – «uten forbehold» – fikk styreprotokollene til gjennomsyn, for å kunne utføre sin kontrolloppgave.

Det viktigste hensynet bak Offentleglova er hensynet til demokratiet. Loven skal sørge for at demokratiet blir en levende organisme, ikke bare et honnørord politikere slår om seg med. Alle ønsker ikke å delta i den offentlige debatten, men alle har krav på innsyn for å kunne gjøre seg opp en mening om enhver sak. Derfor er det trist når loven motarbeides av både forvaltningen og de folkevalgte. At Arbeiderparti-politikeren Terje Moland Pedersen ikke mer aktivt bidrar til åpenhet, er for meg en gåte. Men det ser ut som vi befinner oss på to ulike banehalvdeler.

Forrige uke fikk jeg en telefon fra en journalist i Brønnøysund Avis om manglende åpenhet om habilitet og dobbeltroller i et interkommunalt selskap. Journalisten avsluttet samtalen slik: «Det blir vanskeligere og vanskeligere å få innsyn i forvaltningen». Hvorfor er det er blitt slik?

Gjennom FEAS har Terje Moland Pedersen fått mange hundre tusen kroner i styrehonorarer, og det kan derfor være grunn til å spørre om «pengesystemet» endrer både politikken og politikerne? Kan det tenkes at høye styrehonorarer gjør at styrelederen føler en større forpliktelse over for bedriftens ledelse enn over for borgerne, velgerne og skattebetalerne, de som eier bedriften? Det svekker i tilfelle tilliten til politikerne og politikken. «Democracy Dies in Darkness», heter det i Washington Post, eller som det heter i min oversettelse: «Demokratiet dør bak lukkede dører».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags