Min kamp mot norsk TV-plikt

«Lenket»: Gunnar Johnsen forteller hvordan han er bundet til en avtale han aldri har inngått.Tegning: Forfatteren

«Lenket»: Gunnar Johnsen forteller hvordan han er bundet til en avtale han aldri har inngått.Tegning: Forfatteren

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Gunnar Johnsen blir tvunget til å betale kringkastingsavgift selv om han ikke har TV.

DEL

Leserbrev 

Jeg hører til den generasjonen som virkelig trodde på Norsk Rikskringkasting. Vi trodde på Erik Bye, Rolf Kirkevåg og selvfølgelig våres alle onkel Lauritz. Norsk Rikskringkasting var hele Norges fellesnevner, limet som holdt oss sammen. Hver lørdag samlet nasjonen seg spent foran radioapparatet hvor Paul Temple og Dicke Dick Dickens jaktet på mordere. Resten av uka var dette det store samtaleemnet i de tusen hjem.

Vi trodde på spiseplikten også. Norge ville oss godt for det var opplagt usunt å drikke øl på tom mage. «To øl per smårett» forkynte serveringsdama på Dølen Hotell nær Evjemoen. Og der satt vi forspiste nyrekrutter med sprengte mager inntil vi oppdaget hvordan veteranene elegant løste problemet gjennom vinduet. Utenfor lå dynger av småretter, innenfor nøt vi beruselsens gleder.

Ellers stor takk til NRK og Statens innkrevingssentral fordi de holder sånne som meg mentalt på barrikadene.

Jeg er ikke like begeistret for TV-plikten. For tiden svir den i lommeboka og plasserer meg på en svarteliste over dårlige betalere. På toppen av det hele blir jeg trukket i min beskjedne pensjon. Selvfølgelig vil NRK og Statens innkrevingssentral oss godt. Pensjonister er dessuten nærmest skapt for å se TV.

Problemet er bare at jeg ikke har hatt TV siden jeg for noen år siden flyttet hjem fra utlandet. Egentlig tilbringer jeg mer enn nok tid foran skjermen hvor jeg leser nyheter, betaler regninger, hygger meg med Google Earth og Photoshop samt kommuniserer med omverdenen. Resten av tiden spiller jeg saksofon og maler bilder.

Statens innkrevingssentral har nå avvist min klage og begrunner det med at det ikke foreligger noen akseptabel oppsigelse av TV før 28.01 2016.

Oppsigelse av hva? Spør jeg. Jeg har jo ikke skrevet noen kontrakt med NRK, men returnert alle lisenskrav sammen med en høflig påminnelse om at jeg ikke har TV, men gjerne vil betale for radiolytting.

Det er da det går opp for meg at det må være automatisk TV-plikt i Norge. Så vidt jeg kan huske meldte jeg meg heller ikke inn i Statskirken. «Kontakt en advokat», sier min sønn som er en av dem som har irritert seg over at jeg ikke har TV. Det gjør jeg imidlertid ikke, men etterlyser med en viss barnslig – ikke skade- – fryd en kopi av den mystiske NRK-kontrakten.

Ellers stor takk til NRK og Statens innkrevingssentral fordi de holder sånne som meg mentalt på barrikadene.

Fortsettelse følger…….

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags