Gå til sidens hovedinnhold

Vi vil se og identifisere alle vi skal omgås i arbeidslivet

Artikkelen er over 3 år gammel

Klaus Hellestad argumenterer for regjeringens forslag om å forby ansiktsdekkende plagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høringsrunden er nå avsluttet og reaksjonene fra utdanningsinstitusjonene på regjeringens forslag om å forby ansiktsdekkende plagg (nikab, burka, finlandshette o.l.) har som ventet vært ganske så sprikende.

Der er ikke overraskende. I vårt frie samfunn har ordet «forbud» en ekkel klang og vi fornemmer et autoritært «vil du ikke, så skal du»! Slikt liker vi ikke, vi vil bestemme selv. Også hvordan vi skal kle oss.

Skal noe forbys ved lov, må det være en overvekt av gode grunner for det. Regjeringen begrunner forbudet ved å vise til at i en undervisningssituasjon er det avgjørende at vi ser hverandres ansikt for å skape god kommunikasjon og samhandling.

Er den frie samtalen mindreverdig i forhold til undervisningen? Selvfølgelig er den ikke det.

Østfolds politikere endte opp med en slags hybridløsning; forbud i undervisningen, men ok ellers. Ikke særlig logisk eller prinsippfast. Er ikke god kommunikasjon mellom mennesker like ønsket og nødvendig når den skjer over bordet i kantina eller på en benk i gangen? Er den frie samtalen mindreverdig i forhold til undervisningen? Selvfølgelig er den ikke det, og derfor burde våre politikere ha vist tilstrekkelig mot og støttet regjeringens forslag om forbud på hele skolens område.

Flere utdanningsinstitusjoner har vist til at retten til å ta den utdanningen man vil er så grunnleggende at den ikke må tilsidesettes av hvordan man kler seg. I vårt samfunn er utdanning av befolkningen helt avgjørende for å sette den enkelte i stand til å forstå sin samtid, kulturen, samfunnet man er en del av. Å gi den enkelte mulighet til best mulig utdanning etter evner og anlegg, er så viktig for samfunnet at den er en plikt og en rettighet som er gratis fra 1. klasse til doktorgrad.

Men det er fra samfunnets side en innebygd forventning om at utdanningen skal tas i bruk til beste for den enkelte og samfunnet. Utdanning er en samfunnsinvestering. Den koster fellesskapet betydelige antall skattekroner. Hver elev i grunnskolen har en pris på 80.000 pr. elev pr. år. I videregående øker det til 130.000. Prislappen på et høyskole- eller universitetsår varierer fra under 100.000 pr. student på språkstudier til over 600.000 innen medisin. Selvsagt ønsker og forventer samfunnet at investeringen skal gi avkastning gjennom et aktiv yrkesliv.

Det har vel aldri vært meningen at en utdanning kun skal innskrenkes til et skrytediplom på veggen hjemme i stua. En utdanning skal brukes – hvis ikke så er samfunnets investering ganske bortkastet, og et sted vil det alltid sitte en som ikke fikk den etterlengtede studieplassen. Yrkesdrømmen ble knust, stjålet av en med nikab. En som aldri vil kunne gå ut i samfunnet og bruke sin yrkesutdanning til eget og samfunnets beste.

For vil vi akseptere at en butikkansatt, lærer, bussjåfør, bankansatt, sykepleier, advokat eller lege skal stå foran oss med maskert ansikt og betrakte oss fra sitt skjulested? Ganske så sikkert ikke, uansett hvor tolerante og imøtekommende vi har lyst til å være. Vi vil se, identifisere alle vi skal omgås i arbeidslivet. Det er et naturlig behov og har alltid vært en del av vår kultur og omgangsform. Regjeringens forslag om å forby ansiktsdekkende plagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner er derfor det eneste riktige og fornuftige, og bygger på og ivaretar den åpenhet og tillit som vi alle så tydelig erfarer når vi ser den andres ansikt.

Les også

Dette er den mye omtalte kvinnen som bærer nikaben

 

Kommentarer til denne saken