Gjør byen vakrere, lag en plan for ville planter

Valmuene dominerte: Bilde fra egen blomstereng i fjor sommer. Humlene summet og hadde rikelig tilgang på mat i nesten to måneder.

Valmuene dominerte: Bilde fra egen blomstereng i fjor sommer. Humlene summet og hadde rikelig tilgang på mat i nesten to måneder. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Svein Åstrøm kommenterer debatten om blomsterenger i siste bystyremøte.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

I det siste bystyremøtet ble blomsterenger satt på den politiske dagsorden. Her kom det frem flere interessante problemstillinger som jeg vil kommentere nedenfor.

Først er det viktig å få klarhet i hva begrepet blomstereng innbærer. Jeg vil dele denne naturtypen i tre grupper:

1. Naturlige områder med rik flora.

Dette kan som Hans Ek nevner, være veikanter, men også andre kantsoner og skråninger. Disse krever liten eller ingen skjøtsel bortsatt fra nedklipping en gang i sesongen. Det mange ikke tenker på, er at råtnende plantemateriale tilfører jorda næringsstoffer som gjør at uønskede planter som hundekjeks, burot og skvallerkål blir dominerende til fortrengsel for mangfoldet. Det er derfor viktig å fjerne nedklippet biomasse. Ek har fullstendig rett i at det er mer å vinne på å skjøtte veikanter og kantsoner riktig enn å anlegge nye blomsterenger.

2. Arealer med lite artsmangfold som kan forbedres.

Her tenker jeg først og fremst på plener og andre arealer som domineres av gress, burot og andre uønskede planter. Plantearter som hvitkløver og løvetann er viktige for pollinerende insekter, men de siste tiårene har vi prioritert kortklipte, sterile plener. Dette oppnås ved å bruke kunstgjødsel på plenene, noe som gjør at gressveksten blir så sterk at alle andre planter fortrenges. Det vi kan gjøre, er å så inn frø av hvitkløver i plenene. Løvetann kommer gjerne av seg selv, men må få lov å blomstre før plenen klippes. Hvitkløveren klarer seg godt etter klipping og kommer med nye blomster utover sommeren forutsatt at vi ikke klipper plenen for ofte.

3. Nye blomsterenger.

Dette er det mest ressurskrevende tiltaket. Det kreves grundig jordbearbeiding, innsåing av frøblandinger og oppfølging med hyppig vanning til plantene har etablert seg. Dessuten lønner det seg å plukke frø av plantene på høsten til senere bruk. Til sist må halmen klippes ned og kjøres bort. Disse blomsterengene blir et flott skue, men det vil være altfor arbeidskrevende å anlegge dem på en femtedel av byens parker.

Her må man begynne forsiktig, høste erfaringer og øke arealet gradvis.

Victoria Gjelstad tok opp allergiproblemene som mange sliter med, og nevnte at konsentrasjonene av allergener er sterkest nær blomsterengene. Spørsmålet vi må stille oss er om pollen fra ville blomster er det som er mest plagsomt. Det kan ikke benektes at enkelte reagerer på pollen fra blomstene, men erfaringsmessig er pollen fra trær, gress og nyklipt plen et større problem. Det er en mulighet å legge blomsterengene et stykke fra gater og stier i parken. Det er også slik at enkelte blomsterarter skaper mindre problemer enn andre. Siden allergier er en svært individuell lidelse, er det vanskelig å sette opp en liste med «snille» og «slemme» arter. Her er noen arter som gir mest plager: prestekrage, valmuer og tusenfryd. De fleste som har allergiske reaksjoner har nok lært seg å leve med sine plager og setter stor pris på rike blomsterenger med blomsterfluer, humler og bier.

Anita Bjørneby gjør et poeng av at blomsterengene vil tiltrekke seg stikkende insekter. Nå er det jo det som er poenget. Blomstene skal nettopp være en matkilde for humler og bier. De stikker oss ikke uprovosert, men med hvitkløver i plenen, kan barn bli stukket hvis de løper barbent. Når det gjelder flått, trives den best i fuktig skogsmark og finnes særlig der det vanker mye rådyr. Den kan selvfølgelig finnes i blomsterenger, men i alle fall må vi følge med og fjerne flått vi får på oss.

Det hadde vært fint om kommunen kunne lage en plan med tiltak for å bedre forholdene for de ville plantene. Dermed blir byen vår vakrere og fremfor alt gleder vi de pollinerende insektene som vi er så avhengige av. Gamlebyen vil være et fint sted å begynne.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken