Som følge av omtale i Fredriksstad Blad de siste tiden, ble jeg fristet til å besøke Mørkedalen, et sted jeg ikke kjente til fra før. Jeg ble ikke skuffet. Snarere tvert imot. Jeg ble begeistret! 

Det første som møtte meg var en intens fuglesang og tusenvis av hvitveis. Jeg fant snart benker ved en leirplass og satte meg ned. Kan det være mulig? I en tid med enormt utbyggingspress har vi i vår kommune klart å beholde en så spennende og opplevelsesrik natur kort vei fra sentrum.

Her fantes trær i alle utviklingsfaser: ungskog, velvoksne friske trær og døende og døde trær. Det var mange ulike treslag. Foruten gran, furu og einer, vokste osp bjørk og selje i skogen. Mangfoldet av arter og at trærne fremsto i mange ulike livsfaser, gjør Mørkedalen til et eldorado for insekter.

Oppe i tretoppen satt en måltrost og forkynte sitt budskap mest myntet på mulige kjærester. Sangen kjennetegnes ved at motivene gjentas. Vi kan tenke oss følgende melding: hei – hei -hei – ikke rør skogen – ikke rør skogen. Imiterer du sangen, får du øyeblikkelig svar.

Et besøk i Mørkedalen bør skrives ut på blå resept.

 

Inne mellom trestammene ble jeg vaktsomt iakttatt av et rådyr med hevet hode og spisse ører. Det skal være mange av dem her i skogen. Ekorn skal det også være her.

Ferden går videre. Mange steder er det spor at barns aktivitet med påbegynte barhytter og rutsjebaner. Det fine med Mørkedalen er at området benyttes av folk samtidig som den har bevart sitt urskogpreg.

I en bakke i nærheten fant jeg et jordbærsted omgitt av velvoksne ospetrær. Det var bare å sette seg ned igjen, bruke sansene og glede seg over at slik eventyrskog fortsatt finnes. Her var det bokfinken som var sjefen. Den flyttet seg rundt i terrenget og underholdt med sin karakterisktiske vårsang. Kom – deg – nå – hit – med – eneste – gang. Med markert trykk på eneste. En døende selje har også i år gitt livsviktig næring til humlene. Trommingen fra en dvergspett overdøvet trafikklarmen som ganske snart avtok nede i bakken.

At deler av Mørkedalen nå skal bebygges, har kommet som et sjokk på brukerne av denne naturperlen og mange med dem. Jeg forstår deres bunnløse fortvilelse. Mange naturperler har blitt nedbygd og blitt rasert for all fremtid. Vil det samme skje her? Hvordan kan vi redde skogen? Jo da, det finnes muligheter.

1. Det er viktig å synliggjøre et folkelig engasjement mot utbyggingsplanene. Dette kan skje ved innsamling av underskrifter og ved å presentere gode argumenter i lokalavisene.

2. Slike utbyggingssaker impliserer et villnis av lover og forordninger. Disse må alle parter forholde seg til, men i siste instans er det våre folkevalgte som bestemmer. Men det er også ankemuligheter til fylkesmannen eller departementet. Slike saker har en tendens til å dra ut i tid, men utbygger kan ikke ødelegge skogen før saken er ferdigbehandlet.

3. Tidlig kontakt med politikerne er viktig. De trenger korrekt informasjon som grunnlag for sine beslutninger. De er valgt som befolkningens ombud og vil ofte støtte sine velgere. 

4. Innhenting av kunnskaper er nødvendig. Artsdatabanken utarbeider med jevne mellomrom oversikter om organismer som er sårbare eller truet av utryddelse. Det er foreløpig ikke registrert rødlistearter i Mørkedalen, men det betyr ikke at de ikke finnes. Vi har størst kunnskap om statusen for pattedyr, fugl og blomsterplanter. Det er ikke mange som legger inn data om lav, moser og insekter. Det er nok i disse gruppene vi kan finne rødlistede arter i planområdet. Det er viktig å merke seg registreringen skal skje i planområdet og inntil 10–15 meter utenfor. Områder som grenser til vil også bli påvirket av utbyggingen.

5. Blant de lovene som kan anvendes i kampen mot gravemaskinene er naturmangfoldloven, friluftsloven, markaloven og ulike lover vedrørende helse. Helseaspektet er ofte undervurdert i slike sammenhenger. Folk søker til naturen for å holde seg i form, men også for å tømme hodet for depresjoner og angst. Et besøk i Mørkedalen bør skrives ut på blå resept.

6. Det viktig å overholde alle frister. Det blir en høringsrunde om denne planen. Det er ytterst viktig at foreninger og enkeltmennesker sender inn høringssvar.

Det er mitt håp at de som arbeider for bevaring av Mørkeskogen, rister av seg tungsinnet og ser optimistisk på mulighetene til å bevare denne naturperlen.

Selv forlater jeg skogen for denne gang. Trærne spiller sitt skyggespill på stien. Nye scener utspiller seg etter hvert som sola flytter seg rundt. Hvilket figurteater ser vi i fullmånens lys? Besøk Mørkedalen, og du blir beriket. Dette er skogen som gjør noe med deg.