Etter Østfoldkonferansen: Velferd er ingen selvfølge

Det er lang vei frem til de 6000 nye arbeidsplassene Østfold trenger. – Vår velferd er basert på de verdiene vi skaper, påminner Tor Prøitz.

Det er lang vei frem til de 6000 nye arbeidsplassene Østfold trenger. – Vår velferd er basert på de verdiene vi skaper, påminner Tor Prøitz. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Østfoldkonferansen minnet Tor Prøitz om at det er mange offentlig ansatte i forhold til private og at det er langt frem til å skape 6000 nye arbeidsplasser i fylket.

DEL

Leserbrev

Østfoldkonferansen skal være bindeleddet mellom næringslivet og det offentlige på det statlige, regionale og kommunale nivå. Konferansen skal være det øverste leddet i fylkeskommunens bestrebelser på at partnerskapet mellom offentlig og privat er bærekraftig. Ifølge deltagerlisten deltok ca. 260 personer på årets Østfoldkonferanse.

Vi står overfor betydelige utfordringer hvis Østfold skal være bærekraftig. Vi har alt for lenge tatt verdiskaping som en selvfølge. Vår velferd er basert på de verdiene vi skaper, og hvis samfunnet skal være bærekraftig, må vi produsere mer enn hva selve produksjonen koster.  Adm. dir. Per A. Sørlie i Borregaard sa det svært tydelig: Vi må være så lønnsomme at vi har penger både til kontinuerlig fornyelse av egen virksomhet og å betale skatt for å opprettholde en offentlig virksomhet.

Statsminister Erna Solberg uttrykte det samme. Vi er avhengig av at verdiskapingen i privat sektor er tilstrekkelig til å opprettholde og videreutvikle en offentlig sektor.

Det blir rundt regnet 2,25 offentlig ansatte per ansatt i det verdiskapende private næringsliv. Det spørs om det er spesielt bærekraftig.

Østfolds utfordring er å skaffe 6000 nye arbeidsplasser i løpet av fire år. Hovedmålene i regional planstrategi som legger grunnlaget

Tor Prøitz.

Tor Prøitz.

for revisjon av fylkesplanen mot 2050 er å sørge for at etablering av nye arbeidsplasser er høyere enn befolkningsveksten og at kunnskapsnivået må økes. Dette betyr 1500 nye arbeidsplasser per år eller 125 nye arbeidsplasser per måned.

En slik vekst har vi ikke vært i nærheten av de siste årene. Ifølge SSBs statistikk for sysselsettingsendringer økte sysselsetting fra 2014 til 2015 med 0,7 prosent og i perioden 2009 – 2014 samlet med 2,4 prosent, inkludert offentlig ansatte. 6000 nye arbeidsplasser utgjør en økning på ca. 5 prosent. Vi har derfor en stor jobb foran oss for å nå målet. Det vil vi bare klare om vi arbeider med de rette sakene på de rette stedene og med de riktige folkene!

Både historisk sett og i nåtid ser vi at nyetableringer, økt verdiskaping og flere arbeidsplasser er avhengig av en eller noen få ildsjeler. Vi kan gjerne snakke om næringsklynger, clustere, nettverk eller partnerskap, men det er alltid en ildsjel som må drive gjennom en sak eller prosjekt. Ildsjelene finner vi egentlig over alt, men er nok i mange sammenhenger glemt eller ikke tilstrekkelig tilgodesett.

Les også: – Samarbeid kan skape nye arbeidsplasser i Østfold

Erna Solberg forsvarte flyseteavgiften

De finnes blant gründere og ikke minst blant ansatte i selskaper som allerede er godt etablerte. Det siste har det vært for liten oppmerksomhet rundt. Det er enklere (om noe er enkelt) å skape noe nytt ut av det som allerede er etablert fremfor å starte helt fra bunnen av.  For å nå målet om 6000 nye arbeidsplasser er det viktigste å satse på ildsjelen/gründeren.

Bidraget fra det offentlige er tilrettelegging. Det kan skje på flere måter:

  • Gründere, ildsjeler og innovative selskaper trenger forutsigbare rammebetingelser. Rammebetingelsene må være slik innrettet at de ikke virker hindrende, men motiverende.
  • Det er positive endringer å spore i Innovasjon Norge. Nå spørres det mer etter hva ildsjelen vil oppnå med sitt arbeid enn mange sider med søknad på et språk som er ukjent for en bedriftsleder.
  • Risikovillig kapital i innledende faser av ny virksomhet er for mange avgjørende. Samspill mellom ildsjelene i privat sektor og offentlig sektor er viktig da det er ildsjelene som melder om behov for kapital for å kunne lykkes.
  • Tidsaspektet for behandling av henvendelser som trenger offentlig og demokratisk behandling er alt for lang og må reduseres. Det må bli et sterkere samsvar mellom offentlige behandlingstider og det tempo som næringslivet må følge.

Tidsgapet mellom offentlig behandling av plansaker og næringslivets behov for å skape verdier er økende. Som et eksempel kan nevnes at fylkeskommunen er i gang med revisjon av fylkesplanen mot 2050. Nå er vi i gang med å utforme regional planstrategi som danner utgangspunktet for revisjonen.

Vi har allerede hatt planstrategien til politisk behandling en gang og vi får den igjen i februar hvor vi skal fatte vedtak om å legge den ut på høring. Høringsfristen er foreslått til 1. mai 2016. Deretter skal høringene behandles før vi kan behandle den endelige planstrategien tidligst i juni. Politisk behandling av revidert fylkesplan vil først kunne skje høsten 2017.

Fylkesplanen skal være en rettesnor for å bygge østfoldsamfunnet på en god måte. Selv om vi neppe sitter med hendene i fanget i mellomtiden, er jo rammebetingelsene egentlig ikke på plass. Skal det offentlige være den gode tilretteleggeren som ble etterlyst på Østfoldkonferansen må vi klare å gjøre dette på en mer effektiv måte.

Det er viktig å ha møteplasser mellom næringslivet og det politiske miljø på alle nivåer. Av de ca. 260 personene tilstede på Østfoldkonferansen var det ca. 80 personer som representerte selskaper som betaler skatt til velferds-Norge. Det blir rundt regnet 2,25 offentlig ansatte per ansatt i det verdiskapende private næringsliv. Det spørs om det er spesielt bærekraftig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags