Skrinlegg det gigantiske mudderprosjektet ingen trenger – en gang for alle

– Borg Havn går så det gviner.  Det er ikke dokumentert at Borg Havn, i nåværende form, ikke vil dekke det lokale næringslivets behov for sjøtransport langt inn i fremtiden, mener Aall.

– Borg Havn går så det gviner. Det er ikke dokumentert at Borg Havn, i nåværende form, ikke vil dekke det lokale næringslivets behov for sjøtransport langt inn i fremtiden, mener Aall. Foto:

Av

Henning Aall advarer: – Absolutt ingen med litt innsikt i marinbiologi vil påstå at mudringen ikke vil få store konsekvenser for alt liv i store områder. Ingen kjenner langsiktigheten i skadene.

DEL

Kronikk

Økt sikkerhet for skipsfarten til Borg Havn trekkes frem som argument for å be storsamfunnet om å bruke en milliard eller to til å mudre og sprenge i den naturgitte trange innseilingen til Øra. Også argumentet om faren for å miste arbeidsplasser i distriktet, brukes for å rettferdiggjøre bruk av gigantiske summer til det farlige eksperimentet det vil være å mudre i elveløpet nær og ut i Nasjonalparken utenfor Hvalerøyene.

Ingen av disse påstandene har noen forankring i virkeligheten, men er gjentatt så mange ganger opp gjennom årene at de har blitt til lokale «sannheter» blant ellers samfunnsansvarlige politikere og andre beslutningstagere.

Sikkerhet:

Hvis en trang skipsled gjøres bredere og dypere for dagens skipsstørrelse, kunne man kanskje snakket om økt sikkerhet, men når hensikten sies å være for å ta inn større skip, går jo «vinninga opp i spinninga» med hensyn til sikkerhetsmarginene i bredde og dybde opp gjennom elveløpet.

Det som derimot vil kunne gi økt sikkerhet for dagens skipstrafikk, ville være å fullføre planlagt og besluttet merking av leden, slik at faren for menneskelig svikt under inn- og utseiling kunne reduseres betydelig. Enhver skipper som har gått den naturgitte trange leia en mørk vinternatt, har erfart at det er et stort forbedringspotensial i sikkerhetstiltakene i form av lys og annen merking.

Kystverket har i årevis ubegrunnet utsatt og utsatt fullførelsen av dette arbeide, og noen hevder at det brukes som brekkstang i debatten om mudring.

Det enorme kvantum på ca. 3,3 millioner kubikkmeter mudder utgjør omtrent ti fotballbaner med en høyde på over 50 meter!

Arbeidsplasser:

Borg Havn med sin dyktige og ambisiøse ledelse, drifter havna godt. Ja, Borg Havn går så det «gviner»! (Ikke griner.) Ingen griner i Borg Havn nå om dagen! Der er det virkelig full fart og sannsynligheten for at det i nær fremtid årlig vil dundre over 100.000 – (ett hundre tusen!) trailere til og fra havna gjennom våre lokale tettsteder på vei til E6, er veldig stor. Og dette, vel å merke, uten noen som helst utvidelse av skipsleia! Tåler befolkningen en ytterligere trafikkøkning?

Til tross for en av landets naturgitt trangeste atkomster og dertil manglende jernbaneforbindelse, har Borg Havn klart å ekspandere noe voldsomt de seneste årene. Havna har åpenbart kommet for å bli, og det er ikke dokumentert at Borg Havn, i nåværende form, ikke vil dekke det lokale næringslivets behov for sjøtransport langt inn i fremtiden.

Useriøst:

Med bakgrunn i det ovenfor anførte, blir det helt feil, og faktisk useriøst, å snakke om sikkerhet og arbeidsplasser, knyttet til diskusjonen om mudring eller ikke mudring.

Samfunnskostnader:

Sett i lys av det samfunnsmessige kost/nytte-perspektivet, hvor «prisen» på ødelagt natur (i den grad det er mulig å sette en kroneverdi på naturødeleggelse) også skal kalkuleres inn på kostnadssiden, faller hele det gigantiske mudrings- og sprengingsprosjektet ut som «for kostbart» for storsamfunnet økonomisk og i enda større grad miljømessig.

Dette vet Miljødirektoratet, Fylkesmannen, Hvaler kommune, svenske myndigheter og fagfolkene i vår egen kommune, foruten menigmann som med selvsyn så konsekvensene av mudderdumpingen innenfor Hvaler for noen år siden.

Hva så med det politiske flertallet i Fredrikstad?

Kystverkets gigantprosjekt:

Kystverket ønsker å ta opp, med vanlig gravemaskin, det enorme kvantum på ca. 3,3 millioner kubikkmeter mudder. Oversatt til et begripelig bilde utgjør dette omtrent ti fotballbaner med en høyde på over 50 meter! Eller fem fotballbaner høyere enn det høyeste punkt på Fredrikstadbrua!

Enhver med litt innsikt i denne mudringsmetoden i en strømførende elv vet at det både ved opptak og dumping av sedimenter spres store mengder rundt i nærområdet. Erfarne mudderentreprenører i Amsterdam oppgir et svinn med denne metoden på ca. ti prosent, altså her ca. 330.000 kbm. M.a.o. en muddermengde tilsvarende en massiv 50 meter høy fotballbane vil bli spredd rundt i Hvaler-arkipelet og langt utover i både norsk og svensk nasjonalpark!

Ingen, absolutt ingen, med litt innsikt i marinbiologiske forhold vil påstå at dette ikke vil få store konsekvenser for alt liv i store områder. Ingen vet hvor store områder, og ingen vet langsiktigheten i skadene som vil oppstå. Men når vi vet at det er lokalisert store mengder giftstoff dypt ned i elvebunnen og ned gjennom hele det aktuelle elveløpet, kommer problemet med å skille rene fra urene masser på toppen av de allerede alvorlige problemene med mengden slam.

BAKGRUNN:

  • Kystverkets nye søknad om å mudre farleden inn til Borg havn har ligget ute til høring med uttalefrist 19. oktober.
  • Med en avgjørelse tidlig neste år kan arbeidet starte i 2020.
  • Prisen er økt fra 100 millioner til én milliard siden planen først ble lansert i 2006.

Prøvetaking og teoretiske beregninger, som for øvrig har store avvik mellom ulike spesialistgrupper, vil i praksis ikke hjelpe gravemaskinføreren, når det skal vurderes om han har ren eller giftbefengt mudder i skuffen sin. Påstått sortering som muliggjør å legge forurensede masser i Frevars deponi blir ikke troverdig når ingen spesialister kan lokalisere potensielle giftbomber nøyaktig. Derimot er det sannsynliggjort av flere fagfolk at giften er spredd jevnt og ujevnt utover i alle massene. (Bare fra Borregaard er det dokumentert utslipp av minst 70 tonn kvikksølv.)

Frevars deponi kan for øvrig maksimalt ta imot mindre enn åtte prosent av de totale massene. Hva da med «resten» på 92 prosent? Er alt dette tenkt dumpet innenfor Hvaler?

Hvem vil ta ansvaret for et slikt eksperiment ovenfor fremtidige generasjoner?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags