Flyseteavgiften lite skyld i Rygge-nedleggelsen, men den må bort

Michale Torp, Frp i Rygge

Michale Torp, Frp i Rygge Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Michael Torp, Frp, nyanserer synet på hvorfor Moss Lufthavn Rygge ble nedlagt. Samtidig lover han fortsatt kamp mot flyseteavgiften.

DEL

Leserbrev 

Moss Lufthavn Rygge (MLR) hadde en trist historie bak seg da driften ble lagt ned i fjor. Flyplassen har aldri fått noe gratis, og måtte kjempe for sin eksistens fra dag én. Etter årevis med motgang fra de rødgrønne, så det lysere ut da den borgerlige regjeringen hevet passasjertaket, og sikret MLR like rammevilkår som sine konkurrenter.

Likevel var det tilsynelatende den samme regjeringens innføring av flypassasjeravgiften som ble den siste spikeren i kista. Det har vært en etablert sannhet at avgiften ene og alene var skyld i nedleggelsen på Rygge, men flere stiller nå spørsmål ved dette.

Mot slutten var MLR helt avhengig av Ryanair, som på sin side hevdet at det ikke ville være lønnsomt å fly fra Rygge, dersom den nye avgiften ble innført. Selskapet trakk seg ut, og dermed var nedleggelsen et faktum.

Så skulle man tro at Ryanair nå måtte revurdere sin tilstedeværelse i Norge. Avgiften rammer tross alt likt for alle flyselskap og passasjerer, uansett hvilke flyplasser de benytter. Men tvert imot flyttet Ryanair store deler av sin virksomhet fra Rygge, til Torp og Gardermoen, samtidig som de opprettholdt aktiviteten på Haugesund. Det meldes om stor suksess på Gardermoen, og på Torp skal aktiviteten nå trappes opp, med opprettelse av nye ruter i 2017.

Det er viktig å understreke at regjeringen aldri burde latt seg presse av Venstre, og at flypassasjeravgiften aldri burde eksistert.

Man kan dermed konstatere at flypassasjeravgiften har hatt overraskende liten påvirkning på Ryanairs tilstedeværelse i Norge, og det er merkelig at passasjerene tydeligvis er villig til å betale avgiften på alle andre flyplasser enn Rygge.

Et av konkurransefortrinnene til Ryanair har lenge vært muligheten til å operere i land med høyt kostnadsnivå, samtidig som selskapets ansatte har arbeidskontrakter basert på irsk arbeidsrett. Irland gjennomførte en oppmykning av lovverket sitt for en tid tilbake, og dette har medført at irske arbeidstagere står svakere enn vi er vant med i norsk arbeidsliv.

Samtidig har den høye arbeidsledigheten i Sør-Europa gitt flyselskapet stor tilgang til arbeidskraft som er villig til å akseptere lavere lønn og reduserte arbeidsvilkår. Ryanairs forretningsmodell ville neppe vært like lønnsom, om lønnsom i det hele tatt, dersom de måtte fulgt den norske arbeidsmiljøloven.

I 2013 gikk en kabinansatt til sak mot Ryanair for det hun mente var en usaklig oppsigelse. Ryanair krevde at saken skulle føres for irske domstoler, og etter irsk lov, men tapte på begge punkter, etter flere runder i rettssystemet. Den enstemmige dommen i lagmannsretten innebar at utenlandsk personale som er stasjonert i Norge, også er underlagt norsk lov.

Ettersom Ryanair hadde norsk base på Rygge, skulle altså de ansatte ha samme rettigheter som resten av landets arbeidstagere. Arbeidstagerorganisasjonen Parat anslo at Ryanairs kostnader i Norge ville øke med 30–40 prosent som følge av dommen, og løftet frem dette som den egentlige grunnen til at selskapet la ned på Rygge. Nedleggelsen frigjorde Ryanair fra dommens konsekvenser, og selskapet kunne nå fortsette som før, fra andre flyplasser.

Ut ifra den juridiske situasjonen, kan man spekulere i om selskapet uansett ville lagt ned sin base, og at flypassasjeravgiften var et ypperlig «røkteppe» å gjemme seg bak. Da Aftenposten konfronterte selskapets markedssjef om de ansattes arbeidsvilkår i slutten av fjoråret, fikk de egentlig et temmelig oppklarende svar: «Siden vi stengte vår Oslo Rygge-base den 29. oktober har vi ingen ansatte i Norge, så det er det ingen vits i å korrigere disse falske Parat-anklager».

Uansett hvor avgjørende den var for nedleggelsen på MLR, så er det viktig å understreke at regjeringen aldri burde latt seg presse av Venstre, og at flypassasjeravgiften fortsatt aldri burde eksistert. Dessverre ser vi at også opposisjonen, med Ap og Sp i spissen, er tilhengere av avgiften, og at de viderefører denne i sine budsjettforslag. Likevel er håpet at Frp kan få flertall for at den avskaffes ved neste korsvei.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags