Gå til sidens hovedinnhold

Felles innsats mot mobbing og utenforskap

Artikkelen er over 5 år gammel

Alle som arbeider med barn må være bevisste på at mobbing kan foregå og at det noen ganger kan være vanskelig å oppdage, skriver fagsjefen for Fredrikstad-skolene.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mobbing og andre krenkelser ødelegger oppveksten til altfor mange barn. Skolen har et spesielt ansvar for å forebygge at barn krenkes og å sette inn tiltak hvis et barn opplever seg mobbet.

Som utgangspunkt for denne kronikken, vil jeg dele noen erfaringer fra skolehverdagen: Vi er på en skole der rektor og lærer sitter i samtale med en elev og hans foresatte. De forteller om guttens vonde opplevelser på skolen og i fritiden.

Vi klarer ikke disse utford- ringene alene. Vi trenger en bred mobilisering mot mobbing og utenforskap!

Dette har pågått over en tid, men han har ikke fortalt noe hjemme. Læreren har merket at gutten har vært litt innesluttet, men ikke registrert negative hendelser. Foresatte, elev og skole blir enige at det er behov for å finne ut mer om det sosiale samspillet i klassen før tiltak iverksettes.

I det møtet avsluttes sier faren: «Jeg skjønner at dette er vanskelig å løse, – men jeg setter stor pris på at dere tar tak i problemene. Jeg ble selv mobbet da jeg gikk på skolen, men den gangen snudde de voksne ryggen til og lot som de ikke så at jeg ble plaget! Nå opplever jeg at skolen faktisk tar dette på alvor».

Nyere forskning viser at barn helt ned i treårsalder kan drive med systematisk ekskludering/mobbing (Læringsmiljøsenteret, juli 2015). Alle som arbeider med barn må være bevisste på at mobbing kan foregå og at det noen ganger kan være vanskelig å oppdage. Systematisk arbeid for å styrke barns sosiale kompetanse må stå sentralt. Det forebyggende arbeidet er svært viktig!

Skolens plikt til å drive forebyggende arbeid og å følge opp når mobbing oppdages, er hjemlet i opplæringslovens § 9a, også kalt elevenes arbeidsmiljølov. Den ansattes handlingsplikt inntrer når hun/han får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger.

 Dette kan være hendelser som den ansatte selv er vitne til, eller blir fortalt om. Hvis en ansatt ser en elev bli slått eller plaget, hører utsagn om elevens utseende, klær, tro, seksuelle legning, dialekt osv., inntrer handlingsplikten. Det samme gjelder dersom den ansatte får høre om tilsvarende hendelser fra eleven selv, eller fra andre elever.

Det er elevens subjektive opplevelse som utløser skolens handlingsplikt. Det betyr at når en elev opplever seg krenket skal skolen følge opp saken. Undersøkelsesplikten inntrer straks den ansatte får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Det er viktig at undersøkelsene gjøres snarest.

Den ansatte skal ikke vente og se, men ta tak i dette så raskt situasjonen tilsier. Formålet med undersøkelsesplikten er å klarlegge hva som er realiteten i det man har sett, hørt eller fått mistanke om. Gjennom undersøkelsene skal den ansatte prøve å få bekreftet eller avkreftet om den aktuelle kunnskapen eller mistanken han/hun har, gir grunnlag for å følge opp dette opp videre.

Sosialt samspill er komplisert og vi må være forsiktige med å fordele skyld før saken er nærmere undersøkt. Det å oppleve seg krenket er vondt. Men også elever som faktisk har krenket andre eller som man mistenker at har drevet med mobbet, trenger omtanke og oppfølging.

I opplæringsloven § 9a-1 står det: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» For en elev som opplever seg krenket, vil retten til et godt psykososialt miljø ikke være oppfylt. 

Dette er å oppfatte som at lovens krav ikke er oppfylt. Etter at saken er undersøkt, vil rektor følge opp gjennom å gjøre et vedtak. I vedtaket blir tiltak beskrevet. Disse utformes gjerne sammen med foresatte og skal bidra til at eleven får en god skolesituasjon.

Et vedtak er ingen «trylleformel» og bare unntaksvis endres situasjonen fra den ene dagen til den andre. Det å finne gode tiltak kan også være vanskelig. Det er også viktig å sette frist for evaluering av tiltakene. Hvis de ikke hjelper, må det inn nye tiltak. Dersom foresatte ikke er fornøyde med vedtak og tiltak, kan de sende inn klage etter de regler som er satt i opplæringsloven og forvaltningsloven.

Ansatte i skolen har taushetsplikt om saker som gjelder «noens personlige forhold». I saker som gjelder mobbing og andre krenkelser innebærer det at skolen ikke har anledning til å gi informasjon til andre enn de som er part i saken, vanligvis begrenset til den enkelte elev og dens foresatte.

Dette får også betydning for hvordan et vedtak kan utformes: Hvis rektor skriver et vedtak med tiltak som gjelder «Per», vil det være brudd på taushetsplikten dersom rektor i sin beskrivelse av tiltak gir informasjon om forhold som også gjelder «Pål» eller «Kari».

Skolen har en plikt til å arbeide aktivt for at elever ikke skal bli krenket. Men dette er også en samfunnsoppgave og her spiller foresatte en sentral rolle. Foreldre er barns første og fremste rollemodeller.

Les også: Fredrikstad Ap vil ha eget mobbeombud i kommunen

Hvis foreldre omtaler naboen og naboens barn på en nedsettende måte ved middagsbordet eller på sosiale medier, blir veien lang når skolen skal arbeide med inkludering og positiv innstilling til at mennesker er ulike.

Det er ikke akseptabelt at barn blir stengt ute fra leken eller blir holdt utenfor i det sosiale fellesskapet i klassen! Skolen er forpliktet ut fra lovverket på å ta dette ansvaret og kan bli bedre i hvordan oppdraget løses! Men vi klarer ikke disse utfordringene alene. Vi trenger en bred mobilisering mot mobbing og utenforskap!

Les også

Få antimobbing inn i ryggmargen

 

Kommentarer til denne saken