Kunnskap om gode tiltak mot mobbing finnes – ta den i bruk, Fredrikstad!

– Jeg synes det er beklagelig og trist at ikke skoleetaten viser et større engasjement for de barna som har måttet bytte skole på grunn av mobbing, skriver Per Christian Olsen.

– Jeg synes det er beklagelig og trist at ikke skoleetaten viser et større engasjement for de barna som har måttet bytte skole på grunn av mobbing, skriver Per Christian Olsen. Foto:

Av

Oppvekstutvalget i Fredrikstad må angi en ny retning og sørge for at skolene tar i bruk forskningsbaserte tiltak mot mobbing, skriver Per Christian Olsen, sosionomen som avslørte at skoleetaten feilinformerte politikerne i oppvekstutvalget.

DEL

Leserbrev

Det foreligger nå et saksfremlegg til Oppvekstutvalgets møte den 07.11.2018. Der legges det frem en ny sak om «Elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø». Dette er en sak som politikerne i Oppvekstutvalget bestilte i møtet 16.10.2018. Bakgrunnen var offentlighet om feilinformasjon i den samme saken i møtet den 12.09.2018.

Det vurderes som positivt at politikerne har presset administrasjonen til å gi mer riktig informasjon, slik det fremgår i det siste saksfremlegget.

Det er også bra at rådmannen i innstillingen blir bedt om å gjennomføre forbedringsarbeid slik at fremtidige saker håndteres i tråd med regelverket. Det burde også tas med at forbedringsarbeidet må inkludere at det faglige arbeidet baseres på forskningsbasert kunnskap på oppvekstområdet.

Det er jo mer enn selve saksbehandlingen som må forbedres.

Rådmannen gir en slags belæring til oppvekstutvalget om at varsel om tvangsmulkt inngår i ordinær forvaltningspraksis innenfor ulike tjenesteområder og med hjemmel i tilhørende regelverk.

Dette fremstår som en bagatellisering av alvoret i at kommunen er forhåndsvarslet om tvangsmulkt. Varsel om mulkt brukes når kommunen har vist at de over tid ikke har fulgt opp vedtak. UDIR sier i sitt vedtak uttrykkelig at det ble varslet om tvangsmulkt for å få kommunen til å gjennomføre UDIRs vedtak.

I saksfremlegget beskriver skoleetaten en opplevelse av at det har vært en gjensidig læringsprosess og utvikling av samhandlingen i alle ledd (skole – skoleeier – fylkesmannen – direktoratet) i håndteringen av det nye regelverket.

Her synes det å være behov for en mer ydmyk holdning når det gjelder egen kompetansemangel og ikke minst mer respekt for familier og barn som utsettes for mobbing.

Dette virker som en rosenrød beskrivelse av egne prosesser i en etat der barn har måttet lide for konsekvensene av behandling som er feil og i strid med opplæringsloven. Det er altså slik at parallelt med etatens fokus på egenutvikling, må barna som ikke får god nok hjelp bære omkostningene av den mangelfulle kunnskapen hos de ansvarlige.

Læringen virker heller ikke imponerende når UDIR så sent som i september i år måtte tilskrive kommunen fordi man ikke hadde forstått vedtaket til UDIR fra mai.

Her synes det å være behov for en mer ydmyk holdning når det gjelder egen kompetansemangel og ikke minst mer respekt for familier og barn som utsettes for mobbing.

Jeg synes det er beklagelig og trist at ikke skoleetaten viser et større engasjement for de barna som har måttet bytte skole på grunn av mobbing. Disse familiene og barna har fortjent en offentlig beklagelse for mangelfull hjelp og en forsikring om at alt skal bli gjort for å legge til rette for dem fremover.

På tre ulike steder i saksfremlegget er det gjengitt varianter av temaet «Fylkesmannen har konkludert med at kommunen har gjort det man med rimelighet kan forvente». Det fremgår ikke om dette gjelder én sak eller tre forskjellige saker.

I den saken jeg har kjennskap til inngikk en tilsvarende formulering som nevnt over i et vedtak fra Fylkesmannen. Vedtaket ble senere opphevet av UDIR og har dermed ikke gyldighet i den saken.

I saksfremlegget står det «Rådmannen anser uttrykket trygt og godt skolemiljø for å være mer hensiktsmessig enn begrepet mobbing i denne sammenhengen, da begrepet mobbing kan brukes både bredt og til tider misvisende».

Dette virker noe spesielt, da «trygt og godt skolemiljø» vel må oppfattes som et enda bredere begrep. I Norge er det flere definisjoner på mobbing, jf. Blant andre forskere som Olweus og Roland. Både Barneombudet og UDIR har mer operasjonelle definisjoner som eksemplifiserer begrepet på en god måte.

En bok utkommet i april 2018 har tittelen «Stemmer i mobbesaker». Denne har bakgrunn i resultater fra Stigma-prosjektet som er et nasjonalt forskningsprosjekt om mobbing. Her beskrives forskningsbaserte tiltak mot mobbing, hva skolene kan gjøre og ikke minst legges det betydelig vekt på at det er mye kunnskap tilgjengelig.

Det at mobbesaker er komplekse, bør ikke hindre at en bruker begrepet, men snarere til at en utdyper det i stedet for å relativisere og bortforklare gjennom å unngå begrepet.

I forskningsrapporten beskrives typiske trekk ved skoler som klarer eller ikke klarer å løse mobbesaker. Skoler der de ansatte har et aktivt og oppsøkende forhold til forskningsbasert kunnskap, har en kultur for å samarbeide og jevnlig trener på å omsette ny kunnskap til pedagogisk praksis vil ha gode sjanser for å lykkes bedre med å forebygge og stoppe mobbing.

Slike skoler kjennetegnes av ledere som stimulerer og legger til rette for at de ansatte holder seg faglig oppdatert og reflekterer over sin egen og skolens praksis. Skoleledere som er opptatt av å redusere forekomsten av mobbing sørger for at tilegnelsen av forskningsbaserte kunnskaper og ferdigheter forblir i organisasjonen ved å nedfelle dette i skolens handlingsplaner og praksis.

I den saken jeg har satt meg inn i, var det typisk at problemdefineringen var uklar, flere tiltak var lite relevante og mange av tiltakene ble ikke fulgt opp i praksis. Dette er også bekreftet i behandlingen hos Fylkesmannen og i Utdanningsdirektoratet.

Det kan virke som om fokuset var å få laget en aktivitetsplan og derigjennom imøtekomme overordnede myndigheter, mens iverksetting og kontroll med oppfølging var svært tilfeldig. Når det ble stilt spørsmål om tilgang til rutinebeskrivelser for slik oppfølging, ble det ikke lagt frem noe.

Det er et helt klart behov for forbedring av både saksbehandlingen og systematikken i det faglige arbeidet med mobbesaker. Kunnskapen finnes – ta den i bruk!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags