Den siste tiden har vi hatt oppe flere grove tilfeller av mobbing i norske skoler. På fjorårets siste dag ble en 13 år gammel jente funnet død på grunn av avmagring. Det viser seg etterpå at jenta har slitt med sosial utfrysing og mobbing ved flere skoler over mange år. Eksempelet er dessverre ikke enestående. De finnes i hopetall over hele landet og ikke en skole går fri, mobbingen finnes overalt.

Men det er håp. Mange miljøer, både på og utenfor skolen, kan vise til svært lave frekvenser på mobbeundersøkelser. Når de grove tilfellene dukker opp, er fellestrekkene dessverre mange; diffuse holdninger og regler mot mobbing, handlingslammelse når en episode oppstår, dårlig kommunikasjon og unnfallenhet til selve problematikken. Det siste illustreres veldig godt med de rektorene som hevder at «det finnes ikke mobbing ved vår skole».

Hva er det som skiller de gode miljøene fra de med mye utfrysing, baksnakking og trakassering? Mange særtrekk går igjen og noen av dem kan vi se på her. Tiltak mot mobbing må settes inn over hele samfunnskalaen om en skal lykkes med å minimere problemet. Politikerne må vise vilje til å sette i gang tiltak og bevilge penger for å gi de positive kreftene gode livsbetingelser.

Skoleledelsene må sørge for at handlingsplaner er intakte, slik at paragraf 9a i Opplæringsloven kan tilfredsstilles. Slike handlingsplaner bør inneholde en forebyggende, en avdekkende og en tiltaksdel. For lærerne gjelder det å ha antimobbeperspektivet i ryggmargen. «Mobbing skal ikke forekomme blant mine elever», må kverne rundt i hodet på alle lærere til enhver tid, «jeg vil ikke godta at noen av mine elever mobbes».

Forskere hevder at denne holdningen er blant de faktorene som begrenser mobbingen mest effektivt. Samtidig er det særdeles viktig at læreren ser alle elever, bruker navnet deres hver dag, virker støttende både i læringsarbeidet og det sosiale samspillet i klassen. I tillegg må man være nøye med å gjennomføre inspeksjoner blant elevene i friminutt og ved garderobesøk. Det farligste stedet i en negativ klasse med negative normsettere er guttegymgarderoben når læreren ikke er der!

Ved alvorlige mobbehendelser får gjerne offer og utøver stor oppmerksomhet, naturlig nok. Det er en annen stor gruppe som ikke har vært så mye i fokus; de passive tilskuerne. De som står og ser på og ikke løfter en finger for å stoppe uvesenet, til tross for at de fleste synes å ikke akseptere det som skjer.

Vi må med andre ord oppmuntre de solide, positive elevkreftene til å si fra når lærerne ikke ser hva som foregår.

Problemet er at de tror at alle de andre aksepterer det og at de er alene om å mislike plagingen. Og det kan være farlig, det kan bli dem neste gang. For at disse elevene skal komme på banen og bli en aktiv faktor i antimobbearbeidet, må de få aksept for sin ikke-anerkjennende holdning mot mobberne. Og det er det bare vi voksne som kan gi dem.

Vi må med andre ord oppmuntre de solide, positive elevkreftene til å si fra når lærerne ikke ser hva som foregår. Det kan være tøft, men samtidig helt nødvendig. All erfaring viser at miljøer med ungdom som sier fra, får mye mindre negativ adferd.

Hva kan foreldrene gjøre? Ingenting, hevder noen, dette er skolen eller samfunnets ansvar. Feil, sier andre; alle må stå opp mot denne totalt urettferdige tradisjonen på at noen skal holdes utenfor eller nede. Foreldregruppa er en stor ressurs i norsk skole med mer og mer innflytelse.

Det viktigste bidraget i antimobbearbeidet blir derfor å støtte skolen i sitt arbeid mot mobbing. Da gjelder det å framsnakke lærere, skoleledelse og medelever. Man bør også være varsom med hvordan man omtaler naboene, ungdommens venner, politikere, innvandrere og andre grupper man ellers kunne tenke seg å snakke stygt om. Ved baksnakkelser rundt middagsbordet lærer ungdommen hvordan man behersker den delen av samfunnslivet.

Når det gjelder nettmobbing er foreldrenes beste bidrag å lære opp barna sine til fornuftig nettbruk. Når vi ikke lenger klarer å følge dem i deres zappetilværelse på nettet, må vårt bidrag være holdningene vi har smittet over på dem. I et slikt bilde passer det dårlig at mor eller far er blant nett-trollene selv.

I tillegg er det fornuftig å støtte egen ungdom i den aktiviteten de bedriver utenom skolen; still opp på foreldremøter, vær med på trening og kjør ungdommen når de skal på helgearrangementer.

  • Diskuter nederst på siden: Hva er det viktigste foreldre kan gjøre for å hindre mobbing?

Det er også viktig med støtte hvis dere er foreldre til mobbeoffer eller utøver. Både offeret og utøveren trenger masse støtte. Offeret trenger støtte til å føle seg trygg. Utøveren trenger først og fremst en korrigering på oppførsel og den gjøres best ved å appellere til empatien som finnes i alle mennesker. Men til syvende og sist gjelder den enkle loven om at det faktisk ikke er lov til å trakassere, fryse ut eller plage et annet menneske.