Ja, det er valgår, og partiene kaster ut både lovnader og krav. Grønt skifte er på alles lepper, og det er jo fint at politikerne bryr seg. Ja, andre også! Men skifte til hva, og til hvilken pris?

Miljøpartiet de grønne kaster seg frempå, og fordømmer de fleste, men uten å komme med en helhetlig løsning på hvordan vi samtidig som oljeproduksjonen skal bort, skal opprettholde det samfunnet som vi har.

Og det er som leder i olje- og energidepartementets ungdomspanel, Safina de Klerk, uttalte i Dagsavisen tirsdag 8. august, nemlig urealistisk nå. Torsdag 10. august kommer så Terje Osmundsen på banen og advarer mot videre oljeleting, og kaller det en økonomisk risikosport!

Ja, men hvem er så Osmundsen?

Jo, han er konserndirektør i solenergiselskapet Scatec Solar, og med det så kan man jo lure på om han er spesielt opptatt av klimaet, eller egen inntjening? Jeg skal ikke mene så mye om hans motiver, men det er vel ikke langt i fra sannheten at han vil ha særdeles store interesser i at olje og gass ble faset ut.

Ingen av oss som lever her på jorden nå, vil at det nå eller for fremtidige generasjoner skal gå «lukt til helvete». Gjør vi det ene, ja, så går det utover det andre. På kort sikt må det være forståelse for at folk er redde for å miste jobbene sine i den sektoren som olje og gass ligger.

Likeså vil det velferdssamfunnet som vi kjenner så godt måtte forandres. For hvem skal betale for fellesgodene når melkekua er borte? Hva skal fjernes først?

Den blåblå regjeringen er godt i gang med å fjerne sosiale goder/ordninger som kommer de svakeste til gode, uavhengig av et grønt skifte! Så da får jo de som vil ha et grønt skifte drahjelp av andre med helt andre motiver.

Det er vel ca. 200.000 mennesker som jobber direkte/indirekte mot olje og gassvirksomhet. Så kommer de som er avhengig av inntektene til dem som jobber med dette, nemlig familiene, og lokalsamfunn rundt om i Norge (også innlandet).

Driftskostnadene til å betjene fellesskapsordningene i Norge, så som: Skoler, barnehager, sykehus, sykehjem, sosiale ordninger på alle plan, infrastruktur på alle områder, statsforvaltningen, kommunetjenester med mye mer. Hvor skal inntektene komme fra for å betjene alt dette?

Det er ikke kommet noe alternativ på bordet som kan løse dette på kort sikt! Heller ikke på lang sikt!

Så kjære omstillingsvennlige grønne venner! Jeg venter på et realistisk og ryddig svar! For når dere kaster frem så mange fordømmelser av det «gullet» vi tross alt har gjort oss avhengig av i snart 50 år, ja, da har dere vel også løsningen?

Hilsen en som vil overlate en verden til de neste generasjonene som både inneholder små forskjeller på fattig og rik, men også en verden hvor løsningene både er realistiske og fremtidsrettede!