Det politiske liv i Norge rister i sine grunnvoller. Velgerne gir tillit til mennesker som skal styre landet vårt. Så viser det seg altså at noen personer ganske høyt på samfunnsstigen ikke klarer å styre seg selv. Virkelig et tankekors!

Hvordan skal man kunne ha tillit til disse, hvis landet vårt virkelig skulle komme i en kritisk situasjon – for eksempel en krigstilstand? Hva kan man da forvente av personer som mangler de mest elementære og uskrevne regler i omgang med andre mennesker?

Det må være mange av oss velgere som både er sjokkerte og skamfulle over landets fremste ledere. Loven som sier at en representant aldri kan kastes ut i en stortingsperiode bør tas opp til drøfting så snart som mulig. Slik ordningen nå er, finnes det altså personer som er en belastning for partiet, og som ødelegger enormt mye.

Hvem ønsker å jobbe sammen med slike personer? Orker dyktige mennesker å påta seg tillitsverv fremover? Partiene kan sannelig være glade for at det ikke er valg rett rundt hjørnet. Jeg synes synd på lederne i det enkelte parti som får slike saker rett i fleisen. Hva kan de egentlig gjøre for at partiet igjen skal vinne tillit hos folket?

Det synes som om de fleste partier har sine svin på skogen, både sentralt, regionalt og lokalt. Sånn kan vi ikke ha det! Eksemplets makt må sannelig ha høyeste prioritet hos våre ledere.