Fredriksstad Blad og samfunnsbyggingen

Blant flere positive bidrag til lokalsamfunnet fra Fredriksstad Blad nevner Nils E. Øy blant annet den positive omtalen av Lisleby etter «Terrorgaten» med Nøkleby-elever «i hjerteform», svømmeopplæring i etterkant av drukningsulykken i Bjørndalen, støtte fra Stiftelsen Fredriksstad Blad, på bildet representert ved litteraturfestivalen Ord i grenseland og priser til avisen, blant annet «Årets lokale mediehus» i 2013.

Blant flere positive bidrag til lokalsamfunnet fra Fredriksstad Blad nevner Nils E. Øy blant annet den positive omtalen av Lisleby etter «Terrorgaten» med Nøkleby-elever «i hjerteform», svømmeopplæring i etterkant av drukningsulykken i Bjørndalen, støtte fra Stiftelsen Fredriksstad Blad, på bildet representert ved litteraturfestivalen Ord i grenseland og priser til avisen, blant annet «Årets lokale mediehus» i 2013.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Nils E. Øy svarer på Kjetil Hafstads kritikk av Fredriksstad Blad som ensidig negativ. Øy skriver at FB har god balanse i sitt redaksjonelle samfunnsansvar.

DEL

Kronikk

Kjetil Hafstad har fått kronikkplass i Fredriksstad Blad (FB) tirsdag, til å besvære seg over lokalmedier i Østfold (FB og NRK Østfold er spesielt nevnt), fordi de er så opptatt med å være vaktbikkjer at de ikke er det han kaller «samfunnsbyggende». Hafstad skriver at «pressen lett reduserer seg til å bli mikrofonstativ for dem som ensidig klager og besværer seg. Totalen er at de misfornøyde blir overrepresentert.»

Nils E. Øy

Nils E. Øy

Forfatteren av disse linjer har bodd i Fredrikstad-distriktet mesteparten av sitt voksne liv. Fra 1964 til 1977 var jeg ansatt i Fredriksstad Blads redaksjon, og senere har jeg hatt mitt virke i journalist-utdanning, i andre avisredaksjoner og i medieorganisasjonene. Dessuten har jeg de siste åtte år vært styreleder i Stiftelsen Fredriksstad Blad. Stiftelsens oppgaver er å støtte opp om avisens formål, grunnsyn og integritet. Her inngår at avisen skal, «gjennom kritisk overvåkning speile lokalsamfunnet, ivareta dets interesser og bidra til å skape lokal identitet og tilhørighet».

Som leseren vil forstå er jeg ikke uten bindinger til avisen og noen vil dermed mene at jeg kanskje er partisk. I motsetning til Hafstad er jeg imidlertid åpen om min tilknytning til det jeg skriver om. Etter det jeg forstår, kan Hafstads engasjement ha sammenheng med at hans kone er ansatt i Fredrikstad kommune.

I motsetning til Hafstad skal jeg også vise til en lang rekke momenter som taler mot hans påstand om at avisen ikke er samfunnsbyggende, mens Hafstad – underlig nok – bare har én enkelt sak å vise til, «varslersaken» som han mener er «bevis» på avisens ensidige nedbrytende virksomhet.

Kanskje er det forhold han vil holde unna det offentlige rom, på samme måte som han tier om når og hvor lenge han var «tidligere journalist i Aftenposten»?

Som selverklært Fredrikstad-patriot er det underlig at Hafstad ikke har fått med seg at FB – på oppfordring fra en prest – laget «Omsorgslisten» som alternativ til «Maktlisten», for å vise frem mennesker som utøver kanskje den viktigste makten av alle, nemlig omsorgsmakten.

Hafstad har åpenbart heller ikke fått med seg

■ at da begrepet «Terrorgaten» slo ned i internasjonalt nyhetsbilde og ga plagsom oppmerksomhet til Lisleby, satte FB i gang #LislebyLove og brukte romslig med spalteplass for å fortelle om en rekke gode sider ved det flerkulturelle lokalsamfunnet der.

■ at etter at en tenåring druknet i Bjørndalen, engasjerte avisen lokalsamfunnet til å tilby gratis svømmeopplæring til ungdom.

■ at da FFK sto i fare for å rykke ned i 2. divisjon i 2015, satte avisen i gang kampanjen #TolvteMann for å få publikumsrekord på Stadion det året, og derigjennom hjelpe laget til å vinne en avgjørende kamp. Det ble rekord og FFK berget plassen.

■ at avisen de siste årene gjennom flere artikkelserier har behandlet byutvikling og byfornying, trukket frem nye næringslivsatsninger og gründere, og trukket frem bedrifter med særlig gode resultater.

■ at avisen på denne siden av tusenårsskiftet er blitt hedret med flere bransjepriser, eksempelvis i 2013 som «Årets lokale mediehus», begrunnet av juryen med at avisen gjennom kombinasjon av kritisk overvåkning, patriotisme og vital og uavhengig journalistikk ivaretar både sitt distrikt og pressens samfunnsoppdrag.

■ at avisen senest i fjor fikk Amedia-prisen for «Beste relasjonsbygger», for serien «450 folk i Fredrikstad».

■ at avisen i en rekke år har vært blant de aviser som scorer høyest på undersøkelser som eierkonsernet Amedia gjennomfører blant lesere, på spørsmål om avisen er en positiv og byggende kraft i lokalsamfunnet.

■ at Stiftelsen Fredriksstad Blad gjennom åtte utdelinger siden 2008 har fordelt mer enn 700.000 kroner til ulike kulturarrangementer, bokutgivelser og videoproduksjoner i byen og distriktet.

Det er min mening – på ære og samvittighet – at min gamle arbeidsplass har god balanse i sitt redaksjonelle samfunnsregnskap.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags