Mye sport og lite kritisk tenkning. Lokalpressen svikter sitt samfunnsoppdrag

Oppfylles samfunnsoppdraget? Litteraturhuset har laget denne montasjen fra østfoldaviser i sin invitasjon til møtet. Anki Gerhardsen forteller i kronikken av Amedia, som eier nesten alle lokalavisene i dette landet, gir leserne sine mest kultur, men minst politisk stoff av alle i undersøkelsen.

Oppfylles samfunnsoppdraget? Litteraturhuset har laget denne montasjen fra østfoldaviser i sin invitasjon til møtet. Anki Gerhardsen forteller i kronikken av Amedia, som eier nesten alle lokalavisene i dette landet, gir leserne sine mest kultur, men minst politisk stoff av alle i undersøkelsen.

Av

Et hovedfunn i rapporten om norske lokalaviser: Kritisk eller undersøkende journalistikk utgjør bare fem prosent av alt som lages i de lokale redaksjonene.

DEL

Kronikk

Alle har det på følelsen, og selv har jeg luftet mistanken ved et par tidligere anledninger, men nå er det altså dokumentert: Lokalpressen svikter den mest vesentlige delen av samfunnsoppdraget sitt.

I stedet for å grave, avdekke og stille kritiske spørsmål til et bredt utvalg aktører, handler det mest om lokale fotballkamper og stoff som ikke synliggjør konflikt. Kanskje er det fordi stoffet ofte presenteres ved hjelp av kun én kilde.

Forskerne på journalistutdanningen ved Nord universitet i Bodø la sist høst frem sin siste studie om hverdagen i lokale mediehus under tittelen «Blindsoner og mangfold». Funnene rimer i liten grad med lokalpressens selvpresentasjon.

En sosial effekt?

Kritisk eller undersøkende journalistikk utgjør bare fem prosent av alt som lages i de lokale redaksjonene, og da er både avisene og NRKs distriktskontor tatt med i regnestykket. Såkalt konfliktorientert stoff er også mangelvare. Det er bare å finne i 17 prosent av materialet.

Halvparten av sakene løses ved å intervjue ett eneste menneske, og mer enn to kilder hører til sjeldenhetene.

Det er bare en fjerdedel av den samlede produksjonen som involverer tre kilder eller flere. Amedia, som eier nesten alle lokalavisene i dette landet, gir leserne sine mest kultur, men minst politisk stoff av alle i undersøkelsen. NRK og fådagersavisene satser mer på det siste, men selv om politikk er den nest største stoffkategorien forskerne fant, utgjør det ikke mer enn 12 prosent av alle sakene lokalpressen lager.

Studien viser ellers at de største mediehusene gjør mest av det viktigste. Det er riktignok ikke mye kritisk journalistikk her heller, men regionavisene og NRK er betydelig mer opptatt av å belyse konflikt enn det de mindre er. Hvorfor det er slik, sier undersøkelsen ingenting om. Men det går jo an å forestille seg hvilken sosialt regulerende effekt små samfunn kan ha selv på samfunnets vaktbikkjer.

Uansett: Hvis borgerne utenfor de største norske byene ikke skal nøye seg med en avis som først og fremst leverer patriotisme og trivelig selskap til kaffen, er vi nødt til å snakke mer om lokalpressens mange problemer.

Armlengdes avstand

Det er omtrent 200 lokalaviser i dette landet, de fleste er i vill kamp for inntekter og menneskelige ressurser. Samtidig lever vi i en tid der grensen mellom det lokale og det globale er tynnere enn før, og sannhet og nyanser er under markant angrep fra mange hold.

Uten god oversikt, uten en armlengdes avstand, uten folk og tid til å jobbe i dybden, og uten fagmiljøer av en viss størrelse, blir journalistikken svak.

Og uten grundig journalistikk med et bredt utvalg kilder med helt ulik virkelighetsoppfatning, forsvinner virkeligheten, både i enkeltsaker og i det store bildet.

Allmennpressen får direkte eller indirekte økonomisk støtte fordi den skal sette borgerne i stand til å delta i demokratiske prosesser, basert på en nyansert og kritisk formidling av verden. Hvis lokalavisene ikke greier å prioritere denne helt essensielle oppgaven, kommer spørsmålet snikende med én gang: Hva skal vi med dem da?

Kronikken er tidligere publisert i «Medierevisjonen», Aftenpostens fast spalte for mediekritikk.

Bakgrunn:

  • Svikter lokalpressen sitt samfunnsoppdrag? er overskrift for møtet om norsk lokalpresse på Litteraturhuset mandag 4. mars.
  • Denne kronikken av Anki Gerhardsen er bakgrunn for møtet. Den er skrevet med utgangspunkt i undersøkelsen «Blindsoner og mangfold», laget av medieforskere ved Nord universitet i Bodø.
  • De som sitter i panelet sammen med Anki Gerhardsen er Demokraten-redaktør Erik Lysholm, Amedias regiondirektør Anders Opdahl, nyhetsredaktør i Smaalenenes Avis, Anne Sterri Harestad og journalist i Fredriksstad Blad, Ellen Ophaug.
  • Møtet er åpent for alle, og tar gjerne spørsmål og innspill fra salen.
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags