Mediedebatt: Vaktbikkjer trenger også en vaktbikkje

Utfordrer lokale medier: FB-redaksjonen, med sjefredaktør René Svendsen i front, bør  etablere systemer for egenkritikk, mener  Jens O. Simensen.

Utfordrer lokale medier: FB-redaksjonen, med sjefredaktør René Svendsen i front, bør etablere systemer for egenkritikk, mener Jens O. Simensen. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Hva med et FB-forum hvor et antall lokale kvalifiserte «synsere» inviteres et par ganger i året? er Jens O. Simensens forslag til vaktbikkje for redaksjonen.

DEL

Kronikk 

I en kronikk i Fredriksstad Blad 1. juli 2017 reiser Stig Finslo, direktør utgiverspørsmål i Amedia, spørsmålet om hvordan norske medier skal ivareta sin samfunnsoppgave samtidig som ressursene til journalistikken svekkes.  Finslos hovedsvar er en sterkere offentlig støtte til nyhetsmediene. Han viser til at et utvalg har foreslått ekstra offentlig støtte i størrelsesorden 743 til 843 millioner kroner.

Det er viktig å ta vare på lokaljournalistikken. La oss se hva som har skjedd i andre land.

Storbritannia: Mer enn 300 lokalaviser er lagt ned siden 2005. Resultatet er et informasjonsmessig underskudd og dermed et demokratisk underskudd. Rachel Howells, universitet i Cardiff, har i en studie dokumentert at innbyggerne blir frustrerte når de mister innsyn i og påvirkning på politiske prosesser.

Sverige: Nærmere 70 kommuner befinner seg i såkalt medieskygge. Det er 25 prosent færre journalister som driver nyhetsformidling og granskning.

Hva så med Norge? Nylig ble det lagt frem en NOU med tittelen «Det norske mediemangfoldet». Også her understrekes sammenhengen mellom mediemangfold og demokratipolitikk.

Markedssvikt og strukturendringer har ført til at den journalistiske kraft er svekket. Bare i 2016 var svikten en milliard kroner og 400 stillinger forsvant. Det er ikke det norske samfunnet tjent med. For dette handler om samfunnsinteresser og ikke penger i lomma til medieeierne.

Riktignok heter det at nøden lærer naken kvinne å spinne – men når nettavisene lar nakenhet få større oppmerksomhet enn de viktige sakene, blir det feil.

Men mediene har også selv et ansvar. Et ansvar for å fokusere på det viktige og ikke la seg styre av klikk-journalistikk. Riktignok heter det at nøden lærer naken kvinne å spinne – men når nettavisene lar nakenhet få større oppmerksomhet enn de viktige sakene, blir det feil. Da undergraver man sin egen rolle.

Hovedutfordringene for mediene er at i fremtiden vil det måtte være forbrukerne og ikke reklamen, som finansierer journalistikken (ved siden av offentlig støtte). Dette er en konsekvens av den digitale revolusjonen, som har mange goder med seg, men som samtidig er den viktigste årsaken til krisa i mediebransjen.

Det er en krise som ikke bare rammer Norge. På World News Media Congress i Sør-Afrika definerte man hvordan bransjen skal svare opp tapt tillit og gjenerobre finansieringen: Journalistisk presisjon, dypere undersøkelser, presseetisk standard, samarbeid på tvers av medieforetak, brukerbetaling og utnyttelse av brukerdata.

Om målet er at journalistisk kvalitet skal gi større vilje til at brukerne betaler, så virker det som en god retning.

Hva så med våre lokale medier? Jeg har et par utfordringer:

1: Vis større ydmykhet.

Det er ikke alltid lett å reise en prinsipiell debatt om dekningen av lokale saker. Det har jeg selv erfart. Prinsipielle betraktninger blir besvart med personlige dritt-bomber.

Seniorprofessor Kjetil Hafstad forsøkte å reise en debatt om dekningen av varslersaken. Han ble raskt «hengt» av en samlet lokalpresse som gikk i skyttergrava umiddelbart.

Jeg tar ikke stilling til Hafstads kommentarer, men jeg synes det er påfallende hvor lite ydmykhet og evne til kritiske egenvurderinger som lokalpressa viser når noen setter spørsmålstegn ved deres virksomhet. Det svekker medienes omdømme og her er det rom for forbedring.

Fritt Ord-direktør Åmås har også pekt på noen utfordringer som bidrar til at publikum vender seg mot mediene og samtidig fører til at for eksempel politiske partier tar i bruk egne kanaler for å formidle sitt budskap:

■ I dag vrir og spisser mediene mange av sine saker.

■ Kjendisfaktoren kommer ofte i fokus.

■ Politikere opplever at de gjengis unøyaktig.

Helt klart diskutable påstander, men likevel påstander som mediene med litt ydmykhet bør kunne diskutere.

2. Etabler systemer for egenkritikk.

Mediene skal overvåke, det står fast. Men mediene må også overvåkes. Jeg utfordrer Fredriksstad Blad til å etablere instrumenter for lokal mediekritikk. Det vil styrke avisas egen rolle og omdømme om FB tok initiativ til en åpen debatt om egne prioriteringer og dekning. Hva med et FB-forum hvor et antall lokale kvalifiserte «synsere» inviteres et par ganger i året? Vaktbikkjene trenger også en vaktbikkje!

Mediene må selv i større grad bidra til et sterkere fokus på debatten om journalistikkens muligheter for å oppfylle samfunnsoppdraget. Det styrker egen legitimitet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags