Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger ren soya og vi trenger Denofa

Artikkelen er over 4 år gammel

Regjeringen har genmodifiserte planter til godkjenning. Line Henriette Hjemdal argumenterer for føre var-prinsippet, og roser Denofa som videreforedler soyabønner som ikke er «tuklet med».

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norge har fram til nå hatt en ledende rolle i den internasjonale debatten om hvordan sikre en trygg matproduksjon for produsenter og et trygt sluttprodukt for forbruker. Med verdens strengeste regelverk for bruk av genmodifiserte organismer (GMO) er vi et forbilde internasjonalt og har inspirert til en føre var-holdning også i andre lands regelverk. KrFs klare krav til regjeringen er at vi står på vår føre var-linje slik at vi ikke godkjenner noe som kan få utilsiktede konsekvenser for norsk og internasjonal matproduksjon og forbrukere.

Jeg heier på de mange nye og spennende initiativene til å produsere ulike kilder til proteinrikt fôr og mat her i fylket. Et av disse er Denofa som produserer GMO-fri soya som trengs både her i fylket og landet for øvrig. For mens størsteparten av dagens soya er genmodifisert kan vi her i Østfold være stolte over at vi har Fredrikstad-bedriften Denofa som videreforedler ikke-genmodifiserte soyabønner, til både eksport og det norske markedet.

Gemodifisering

  • Genetisk modifisert organisme (GMO) er en levende organisme (plante, dyr, bakterie osv.) som har fått forandret sitt arvemateriale ved bruk av moderne genteknologi.
  • Genteknologi gjør det mulig å sette arvestoff (DNA) sammen på nye måter ved hjelp av ulike, stadig mer presise metoder, og å overføre genmateriale mellom organismer.
  • Hensikten er å tilføre ønskede egenskaper eller fjerne uønskede egenskaper.

KIlde: Wikipedia.

 

Denofa viser samfunnsansvar ved å arbeide for en bærekraftig soyaproduksjon som er GMO-fri, ikke ødelegge regnskog og stiller krav om full sporbarhet av hvor soyaen kommer fra. Bedrifter som dette bidrar til å sikre et alternativ til genmodifisert mat for oss forbrukere.

På regjeringens bord ligger det nå ni ulike GMOer til godkjenning. Dette er ulike typer planter som er genmodifisert til å tåle mer mostand eller bli immune mot sprøytemidler eller innsekter. Målet med dette er et mer effektivt landbruk som kan sørge for økt matproduksjon. Vi er nødt til å øke matproduksjonen i fremtiden for å sikre nok mat til alle, men jeg mener ikke at vi skal ta i bruk alle tilgjengelige midler for å komme dit. Genmodifisering er spennende og forhåpentligvis vil utviklingen av denne teknologien gi oss mer effektiv matproduksjon i fremtiden uten at det går på bekostning av helsen til mennesker og dyr, eller påfører miljøet økt belastning.

Et eksempel på en genmodifisert plante som regjeringen nå vurderer er den omstridte maisen 1507 som blant annet er genmodifisert til å tåle sprøytemidlet glufosinat-ammonium som i dag er forbudt i Norge på grunn av helse- og miljørisiko.

Hvis vi godkjenner denne sier vi at det er greit at bønder i andre land utsetter seg selv og miljøet for stor risiko så lenge det ikke skjer her hjemme. Denne holdningen mener jeg er i strid med genteknologiloven, som slår fast at GMOer skal vurderes etter kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk.

KrF er ikke prinsipielt imot GMO, og jeg håper at vi en dag vil klare å utvikle GMOer som vil være et positivt bidrag, men per i dag er det ikke grunn til å endre på norsk praksis. Vi vet at over 80 prosent av GMOer er designet for å være sprøytemiddelresistente, noe som har ført til en endret bruk av sprøytemidler og fare for motstandsdyktighet mot disse hos ugress og insekter.

Hvilke konsekvenser dette får for mikrolivet i jorda og økosystemet vet vi for lite om. KrF er derfor opptatt av at Norge skal stå på vår føre-var linje og ikke åpne for GMO i mat og fôr før vi vet at disse vil være et positivt bidrag.

Det er viktig å løfte forskningen på dette området, både når det gjelder å utvikle gode GMOer og konsekvensene av disse. Den uavhengige forskningen som sikrer en mer objektiv og er en alternativ stemme til forskning utført av for eksempel selskapene som har utviklet GMOene er særlig viktig. Forskning på ikke-GMO og utvikling i den tradisjonelle planteforedlingen, som per i dag har gitt de sikreste resultatene når vi måler næringsinnhold, avlingsmengde og motstandsdyktighet må også løftes.

Norges holdning til GMO er ikke bare viktig for å beskytte forbrukere og miljø fra uforutsette konsekvenser, men også viktig for å opprettholde markedet for ikke-genmodifisert mat og fôr. Dette er bedrifter som Denofa med på å gjøre i dag.

Hvis regjeringen velger å gå bort fra dagens linje vil det få konsekvenser også for den internasjonale etterspørselen og produksjon av ikke-GMO. Vi bør derfor stå fast på vår solidariske politikk på dette området som sikrer at GMO-fri mat fortsatt blir tilgjengelig.

Kommentarer til denne saken