Mette-Marit tente en gnist, barn i Smertulia til aksjon mot marin forsøpling

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Kronprinsesse Mette-Marit inspirerte både femåringer og personale da hun nylig besøkte Smertulia barnehage på Kråkerøy. Styrer Jeanette Martinsen forteller om arbeidet de starter for renere skjærgård.

DEL

Kronikk

 

Kronprinsessebesøket på Isegran ga oss i Smertulia barnehage inspirasjon til å se nærmere på hvordan søppel i havet påvirker fisk, fugl og fauna. Den nye rammeplanen for barnehager gir oss en gylden mulighet til å jobbe strukturert med temaer som er viktige i lokalmiljøet.

Torsdag 16. februar var femåringene på Smertulia så heldig å få møte selveste Kronprinsesse Mette-Marit. I forbindelse med oppstart av prosjektet Håpets katedral gjestet hun Fredrikstad og Isegran, femåringene på Smertulia fikk være til stede på deler av besøket.

Barnehagebarna inviterte kronprinsessen på kakao ved bålet på Isegranstranda. Her hadde barna en fin samtale med kronprinsessen om havet og hva marin forsøpling gjør med fugle- og fiskelivet og hva vi kan gjøre for at naturen, fuglene og fiskene skal ha det bedre.

Håpets katedral er en del av en nasjonal dugnad for å reise et bygg av innsamlet plast fra havet og kronprinsessen har sagt JA til å være beskytter av Håpets katedral. Prosjektets visjon er å forvandle vondt til godt og vise at det finnes håp når vi jobber sammen.

sitjm2 

Barna hadde med seg en plastbit fra en gammel fiskekasse som alle hadde signert, og kronprinsessen signerte også denne. Dette skal være en del av taket på Håpets katedral som skal stå på Isegran.

Etter dette besøket ble en gnist tent både hos store og små, så da startet vi prosjektet vårt om marin forsøpling.

Tema i rammeplan?

Høsten 2017 fikk barnehagene ny rammeplan. Hvordan passet temaet marin forsøpling inn i denne planen og hva tenkte personalet?

Vi startet arbeidet i barnehagen med å få en felles forståelse i personalgruppen på hva som sto i ny rammeplan. Vår overraskelse var stor når vi kunne lese om holdningsskapende arbeid i nesten alle kapitlene. Ja egentlig sto det overalt enten direkte eller indirekte. Det handler om hvilken forståelse, kompetanse og briller vi tar på oss når vi leser rammeplanen.

Vi har et stort ansvar for å prøve å gjøre noen tiltak for å stanse den menneskelige forsøplingen av naturen og hva er vel ikke bedre enn å starte med oss selv?

Ny rammeplan har også fått et eget kapittel om bærekraftig utvikling, der det legges vekt på at «barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.»  

Metoden vi brukte i personalgruppen på personalmøte kalles IGP-metoden (individ – gruppe – plenum). Dette er en strukturert metode som vi bruker i en meningsbasert utvikling av både barnehagen og ansatte. En metode som sikrer medvirkning og fører til at beslutninger blir tatt i fellesskap.

Dette skal vi gjøre

Det rådet liten tvil etter å ha sett på rammeplanen at marin forsøpling er et prosjekt vi kan satse på i barnehagen.

Vi er allerede en miljøfyrtårn-sertifisert barnehage, vi har allerede mange gode miljøtiltak inkludert i det daglige arbeidet, vi kildesorterer og har fokus på miljøutfordringer. Samtidig vet vi at vi fortsatt bruker mye unødvendig plast i det daglige arbeidet.

Nå har en av avdelingene startet sitt eget fiskeprosjekt hvor det lages akvarium med fisker i alle regnbuens farger – fisker som fortsatt finnes i havet, men hvis denne utviklingen fortsetter vet vi ikke hvor lenge vi kan ha dette mangfoldet.

■ Vi vil oppfordre foreldrene til å ha med egne bærenett som kan brukes til å sende hjem vått eller skittent tøy og annet utstyr mellom hjem og barnehage som en erstatter for plastposene.

■ Vi vil alltid ha med oss et bærenett når vi er på tur slik at vi kan plukke opp søppel vi finner på vår vei.

■ Vi vil redusere bruken av plast i hverdagen ved måltidene og heller bruke bokser til pålegg, ost frukt osv.

■ Vi vil samarbeide med FAU og prøve å legge til rette for en familiedag hvor vi plukker søppel i fjæra.

■ Vi vil ha fokus på å være gode rollemodeller og dele kompetanse og forske videre sammen med barna, foreldrene og kollegaene og å søke kunnskap sammen. Vil kan ikke falle for fristelsen og kaste søppel der det ikke hører hjemme for å ty til lettvinte løsninger der og da.

■ Vi håper også å ta med femåringene til Storesand på Hvaler og se Havsula, en hytte som er laget av plast plukket i Hvalerskjærgården.

■ Vi vil bruke nærmiljøet på Isegran og følge prosessen rundt bygging av Håpets katedral.

■ Vi vil øve oss sammen på å tenke globalt og handle lokalt.

Hytta Havsula på Storesand er laget av plast fra Skjærgården. Den har femåringene i Smertulia lyst til å besøke.

Hytta Havsula på Storesand er laget av plast fra Skjærgården. Den har femåringene i Smertulia lyst til å besøke. Foto:

Har ryddet skjærgården i flere tiår – nå hedres Arnt Moe med frivilligpris 

 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags