Det er med smil om munnen vi leser avisens innlegg om makrellboksen. Sjelden eller aldri har vel makrell fått slik oppmerksomhet i november. Det er i månedene uten r vi snakker om makrell.

Smilet henger sammen med engasjementet. Dette er en situasjon som forteller om hvor viktig det er å holde historiene levende. Det er viktig for å holde på arven vår. Holde på det som har vært med å skape vår identitet og å skille oss fra de andre, om det gjelder slagord eller produkter. Fortellinger kan også være til inspirasjon og som bevis. Bevis på at det årnær sæ for eksempel!

Om Orkla Foods har gjort en blemme, er det sannsynlig å tro det siste Stabbur-Nilsen hadde ønsket, er at vi slutter å spise Stabbur-Makrell. I stedet bør folk i Fredrikstad ivareta eierskapet til historien om «makrell i tomat» som nordmenn pleier å si.

I boken Fredrikstad forteller, utgitt i 2017 står hele historien om opprinnelsen. Om hvorfor, hvordan, når og hvem som stod bak. Historien handler om tilfeldigheter, kunnskap, tillitt og nysgjerrighet, i en blanding som endte i pålegget som har gledet og ergret barn og voksen siden 1958. « En bøtte med makrell » er skrevet av Rita Bjørnulf, gjengitt med tillatelse fra boken Fredrikstad forteller.