Lykkelig slutt i Bjølstaddammen

Ny demning på plass: Den nye demningen deler det gamle damområdet i to med ulik vannstand. Her er dammen ennå ikke fylt opp. Artikkelforfatteren til venstre.

Ny demning på plass: Den nye demningen deler det gamle damområdet i to med ulik vannstand. Her er dammen ennå ikke fylt opp. Artikkelforfatteren til venstre. Foto:

Av

– Til tross for startvansker og mye handlingsvegring underveis skal man i dag være raus og gratulere Fredrikstad kommune med en av de fire-fem største redningsaksjoner for amfibier i Norge noensinne, skriver Jørn Enger om Bjølstaddammen på Kråkerøy som er ferdig restaurert i disse dager.

DEL

Kronikk

Om ettermiddagen 6. mars 2013 sto en hutrende forsamling rundt et bål i sørenden av Bjølstaddammen på Kråkerøy. Til stede var flere ledende partipolitikere og etatsjefer i Fredrikstad kommune, representant for fylkesmannens miljøvernavdeling, en rekke engasjerte naboer og noen natur-entusiaster. Siden jeg hadde gjort undersøkelser og registreringer i dammen en rekke ganger siden slutten av 1960-tallet, ble det min oppgave å orientere om amfibielivet der.

Alarmen hadde gått. Den gamle jordvollen eller demningen i nord hadde fått lekkasjer, og mye vann var derfor tappet ut. Den idylliske dammen var forvandlet til et krater med isblokker. Bekymringen var stor, ikke bare for hva lekkasjene kunne medføre av skader på eiendommene i nord, men også for den unike og rike bestanden av den sjeldne storsalamanderen som hadde levd i dammen gjennom mange årtier. Lokaliteten var blant annet grundig dokumentert i to rapporter til fylkesmannens miljøavdeling i 1993 og 1995 – og i Fredrikstad kommunes egen rapport om biologisk mangfold i 1997.

Denne ettermiddagen kom både politikere og administrasjonen med forsikringer om at dette skulle ordne seg i løpet av relativt kort tid. Demningen måtte repareres eller erstattes, men det skulle også settes i verk effektive tiltak for å sikre den unike salamanderlokaliteten. Tiltakene hadde høyeste prioritet, var omkvedet denne dagen i 2013.

Oppfordringen går uansett til alle: Bruk dette som et utstillingsvindu for vellykket satsing på biologisk mangfold!

Dette skjedde altså for hele syv år siden. Begrepet «relativt kort tid» ble et usedvanlig tøyelig begrep i den langvarige og vanskelige prosessen. Først etter fem år – i 2018 – greide politikerne å fatte et bystyrevedtak om bevilgning til å restaurere dammen.

Og først i disse dager blir prosjektet endelig fullført med ny sikker demning og konkrete tiltak for at dette igjen blir en optimal gyteplass for storsalamander. Mirakuløst nok har arten greid å overleve svært kummerlige leveforhold siden 2013. Heldigvis renner det allerede nå inn gledelige meldinger fra naboer til dammen om at parringsleken er i gang for både storsalamander og den mindre og mer vanlige mindre salamanderarten.

Det er sannelig ikke lett å fronte vern av salamandre – eller amfibier i det hele tatt. Slike dyr blir av mange sett på som ikke spesielt attraktive. Å kjempe for deres leveområder bli dessverre ofte avfeid som «smale interesser». Overbærende hoderysting og ikke sjelden hånflir og latterliggjøring kan også høre med.

Det er trist, fordi internasjonale studier viser at amfibiene er en av de dyregruppene i verden som rammes først og kraftigst av klimakrisen. I tillegg blir mange bestander borte på grunn av gjenfylling av dammer og ødeleggelse av steder de lever.

I dag er arten på nasjonal basis klassifisert som nær truet, men er så absolutt svært truet i mange områder.

Det er mye spesielt og verdifullt med den eneste gjenværende av de opprinnelige tre dammene, som tilhørte Bjølstad gård. For det første er dette den eneste lokaliteten av storsalamandre i Norge som ligger så nær sentrum i en by, bare noen hundre meter fra bryggepromenaden i Fredrikstad. For det andre har den inneholdt en av de mest tallrike bestandene som noensinne er registrert i Østfold-området, der arten overhodet ikke finnes i noen kommuner, som Hvaler og Rygge. For det tredje er dette den aller siste av et unikt nettverk med 8-10 storsalamander-dammer på Kråkerøy. Resten har forsvunnet, i likhet med mange av de øvrige 20 lokalitetene som opprinnelig fantes i Fredrikstad storkommune.

For det fjerde: Det er høyst spesielt at arten har hatt stor nytte av bebyggelsen rundt. Salamanderne formerer seg i løpet av noen måneder i vann, men overvintrer på land. Her har nabohusene bydd på et mangfold av muligheter: under garasjegulv, i dreneringsrør og andre hulrom i bakken. Til og med i en kjeller er det funnet overvintrende storsalamandre – år etter år!

I 2013 ble det etter hvert lagt en jordvoll på tvers av dammen for å holde noe av vannstanden oppe. Dette var et velment og nødvendig kortsiktig tiltak. Men utglidning av leirmasser førte til grumsete vann og reduserte levevilkår for storsalamanderen. Arten er svært kresen med hensyn til klart vann, frisk vegetasjon og en viss dybde.

I starten ble saken lavt prioritert i kommunen. Den ble åpenbart sett på som ubehagelig og brysom, særlig på litt høyere nivå. Sett utenfra virket det som om det var noen komplett uforståelige bremsemekanismer og motkrefter i sving internt. Her var det også atskillig mat for juristene. Det var selvsagt en komplisert situasjon fordi kommunen hadde ansvaret for sikkerheten av dammen uten å eie området.

Våren 2015 var bestanden av storsalamandre på randen av utryddelse. På et møte med Jon-Ivar Nygård, Atle Ottosen og Rune Fredriksen ble det slått i bordet og presentert solid dokumentasjon om den bekymringsfulle tilstanden. Norges fremste amfibieekspert Dag Dolmen ved NTNU Vitenskapsmuseet kom på befaring.

Hann (med kam på ryggen) og hunn av storsalamander i parringslek er et flott syn.

Hann (med kam på ryggen) og hunn av storsalamander i parringslek er et flott syn. Foto:

I en skriftlig uttalelse tro han til med en meget sterk oppfordring til kommunen om å gjøre sin plikt og se sitt ansvar i forhold til Naturmangfolds-loven – særlig når man kalte seg miljøbyen Fredrikstad.

Samlet sett førte dette til mer fart i sakene. I 2016 opplyste kommunen at arbeidet skulle starte neste vinter. Men prosessen i forhold til Norges vassdrags- og energidirektorat om forsvarlig vannstand og plassering av sikker ny demning på innsiden av den gamle varte og rakk. Eksterne konsulentrapporter ble innhentet.

Våren 2018 fikk jeg i oppdrag av kommunen å kartlegge salamanderbestanden med antall dyr, beskrive habitatet og foreslå tiltak. Rapporten, som fortsatt ligger på kommunens hjemmesider, ble gjort ferdig i juni samme år med verdifulle registreringer av Kjeld Henrik Ophus og naboene Astrid Folland og Roger Slåttnes. Det ble konkludert med minst 150 voksne individer av storsalamander – et overraskende høyt antall – også i landsmålestokk.

Det viktigste tiltaket gikk ut på at tømming av dammen og bygging av ny demning måtte foretas i perioden oktober–mars, mens det ikke var voksne individer eller larver i dammen. Alle trær mot vest måtte fjernes. Gjenfylling måtte skje med vann fra kommunens ledningsnett, og det burde også være en liten dam på nordsiden av ny demning, slik at det ble to dammer.

I september 2018 bevilget bystyret 5 millioner kroner til demning og nødvendige tiltak. Alle partier støttet dette, bortsett fra Fremskrittspartiet. Det mest originale innspillet kom fra Bjørnar Laabak som ville ha utsettelse for å vurdere å flytte hele bestanden til et annet sted! Men storsalamander er utrolig vanskelig å flytte eller sette ut i andre dammer. Jeg har aldri hørt om et eneste eksempel der det har lyktes.

Høsten 2019 kom arbeidet i gang, etter nok en utsettelse i ett år på grunn av avklaring med eiere og berørte naboer. Mye skryt skal gå til Råde graveservice og prosjektleder Tor Kolbjørnvik i kommunens prosjektutvikling, som har gjort en glimrende jobb. De har ønsket å ha meg med som en slags konsulent på flere befaringer i vinter, og det har vært nødvendig med justeringer.

Demningen er ferdig, dammen er fylt opp, og arbeidet blir fullført nå i slutten av mai.

Til tross for startvansker og mye handlingsvegring underveis skal man i dag være raus og gratulere Fredrikstad kommune med en av de fire-fem største redningsaksjoner for amfibier i Norge noensinne. Gratulasjoner går også til engasjerte naboer som nå får orkesterplass til en unik naturopplevelse i Fredrikstad. Det er mildest talt underlig at dette prosjektet ikke har fått mer oppmerksomhet, også fra mediene. Hadde dette skjedd for eksempel i hovedstadsområdet, ville det utvilsomt fått svært bred omtale.

Oppfordringen går uansett til alle: Bruk dette som et utstillingsvindu for vellykket satsing på biologisk mangfold!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags