Løsning for Hvaler-trafikken: Lavere fart nå, deretter gang- og sykkelveier

Fartsgrensene på Hvaler er lite tilpasset dagens trafikkbilde på Hvaler. Her fra brua over Skjelsbusundet.

Fartsgrensene på Hvaler er lite tilpasset dagens trafikkbilde på Hvaler. Her fra brua over Skjelsbusundet. Foto:

Av

Paul Henriksen er glad for debatten om trafikksikkerhet på Hvaler. Han foreslår ett strakstiltak og en større satsing som krever tid. Slik mener han Hvaler i hovedsak kan beholde dagens veinett.

DEL

Leserbrev

Debatt om trafikktetthet og sikkerhet på Hvaler-veiene er ikke noe nytt. Spesielt utfordrer sommertrafikken denne debatten da trafikken i år er større enn noen gang grunnet den spesielle situasjonen landet er i.

Ser vi med et historisk blikk på Hvaler-veiene, så kan vi for enkelthet skyld dele utviklingen i to; da Hvaler fortsatt var et rent øysamfunn, og fra 70- og 80-tallet med utviklingen av bruene og tunnelen under Løperen. Med åpningen av tunnelen i 1989 ble Hvaler-samfunnet endelig knyttet til fastlandet og til et felles handels-, bolig- og arbeidsmarked.

De mange små og kronglete veiene, flere av disse knyttet opp til Fastlandsveien, er en veistruktur mange av oss i hovedsak ønsker å beholde, som del av vår historiske arv. Dette betyr imidlertid at vi må forvalte dette systemet med kløkt, først og fremst for å sikre liv og helse, men også som grunnlag for Hvalers særpreg og ønske om en «lavmælt» turisme.

Er svaret på dette å endre den veistrukturen vi har i dag? Med unntak av enkelte tiltak på utsatte områder, blant annet på Skjelsbutoppen, mener jeg svaret er nei.

Siden Hvalers veisystemer ble utviklet har vi fått en god vekst i befolkningstallet, en utbygging av hyttene og en formidabel trafikkutvikling. Mange familier har flere enn én bil og bilene har blitt større, med større maskinkraft, og med det mulighet for større hastighet. Hvordan svarer vi så på en slik utvikling som den vi nå ser, der vi registrerer gjennomgående svært høy fart, nestenulykker og en trafikktetthet vi finner i en mellomstor norsk by. Er svaret på dette å endre den veistrukturen vi har i dag? Med unntak av enkelte tiltak på utsatte områder, blant annet på Skjelsbutoppen, mener jeg svaret er nei.

To tiltak er imidlertid mulig å sette i verk; videre utvikling av et nett av gang- og sykkelveier frem til tunnelen og innføring maks fartsgrense på 60 km/t. Det første tiltaket handler selvsagt om tung økonomi, men jeg mener å vite at dette er ønsket av et bredt politisk fellesskap på Hvaler. Flere oppslag de siste dagene blant annet i FB med innspill fra Hvalers ordfører Mona Vauger og partikollega Bjørn Tore Ødegården (Ap) samt Kaja Høvik Stiksrud (Hvaler styrbord) bekrefter det, en enighet som bør gi grunnlag for felles utspill overfor regionale og statlige myndigheter.

Med tanke på en lavere maksimal grense på 60 km/t, så er dette et tiltak som bør kunne gjennomføres innenfor en kort tidshorisont. At vi i på en strekning på noen få kilometer fra kommunegrensa til tunnelen skal oppleve fire ulike fartssoner, i tillegg til 80 km/t i tunnelen, oppleves ikke som noen god situasjon. Tvert imot skaper dette trafikkbildet stor usikker og stedvis grunnlag for høy fart og nestenulykker.

Mitt og manges ønske er derfor å få et mest mulig enhetlig maksimal fartsgrense på 60 km/t, med lavere grense der dette er påkrevet blant annet ved avkjøringer til forretninger. Undertegnedes etablering av en Facebook-gruppe med dette som formål, bekrefter at et slikt tiltak støttes av svært mange både fastboende og hyttegjester.

Skulle ikke dette primære ønsket føre frem som et helårstiltak, bør det vurderes å innføre en slik lavere maksimal fartsgrense for eksempel i perioden 1. mai til 1. oktober. Dette gjennomføres på sjøen og bør også kunne bidra til større grad av trygghet på veiene.

Statens vegvesen bør få denne utfordringen fra Hvalers politikere så snart dette er praktisk mulig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags