«Borgerpanel» er spennende mulighet for bredere involvering i lokaldemokratiet

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Ideen om et borgerpanel er spennende, mener Trond Svandal, og tenker seg et utvalg av innbyggere som skal sette seg godt inn i viktige saker og gi råd til politikerne.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Den siste tiden har jeg lest med stor interesse Mathias Johansens gode innlegg om lokaldemokratiet vårt. Det er høyst aktuelle problemstillinger han tar opp. Som lokalpolitiker må jeg ta det på største alvor.

Som borgere har vi et valg om vi vil engasjere oss. Muligheten er der. Hvorfor velger derfor færre og færre å gjøre nettopp det? Vanskelig tilgjengelig informasjon, mangel på involvering i beslutningsprosessene og til og med avmakt kan være hindringer for mange. 

Tegn på sviktende tillit til politikken og gryende politikerforakt gir grunn til bekymring. Mener vi folkestyret vårt er den beste styreformen, er det også viktig at systemet er åpent og tilgjengelig. Borgerne må skjønne hva som skjer i prosessene, og hva som leder til beslutninger.

I ethvert liberalt demokrati utgår makten fra deg og meg. Alle skal bli hørt, men noen må fatte beslutninger på vegne av flertallet. Ikke alle får viljen sin. Det er et grunnprinsipp i demokratiet. Makten er delegert til folkevalgte som representerer oss, og tar beslutninger på vegne av oss.

Partiene er inngangsporten hit. Herfra nomineres det til politiske verv og maktposisjoner. Men hvis partiene reduseres til «foreninger» for spesielt interesserte, hvis medlemsmassen synker, og borgernes engasjement og tillit til partipolitikken synker, svekkes også tilliten til hele systemet. 

Et godt lokaldemokrati bygger på engasjement, åpenhet, involvering og ansvarsfølelse. For å styrke det mener jeg dette må være til stede:

■ Lokalt engasjement og fellesskapsfølelse

■ Demokratisk skolering

■ Politisk involvering

Jeg er overbevist om at folk i Fredrikstad er engasjerte. I lokalsamfunn, for byen sin, for barn eller eldre, skoleveier, jernbaner, innvandrere eller gamle trehus. Vi er alle politiske – fordi politikk handler om hvordan vi organiserer og styrer samfunnet vårt. Veien derfra til å involvere seg og engasjere seg i lokaldemokratiet går gjennom kommunikasjon, kunnskap og arenaer for involvering.

Demokratisk skolering begynner allerede i barnehagen og skolen. Diskusjon og debatt er grunnleggende for menneskelig samhandling. Det sies ofte at i et moderne demokrati skal folk være medspillere i samfunnsprosessene. Da må kunnskap om prosessene læres, og vi må begynne tidlig. Men vi må også få slippe til, få si vår mening, komme med innspill, og faktisk involveres i beslutninger som betyr noe for en.

Ved å involvere og ansvarliggjøre bredere grupper av befolkningen, vil man også kunne få et råd basert på hva flere faktisk mener.

Folkemøter kan være viktig. Lokalsamfunnsmodellen vår er også spennende. Men hvis grunnlaget for folkemøter kun blir å informere, eller at det kreves at man har lest og skjønner et 200 sider langt høringsnotat, minimeres mulighetene for reell følelse av involvering. Hvis alt man blir spurt om å mene noen om oppfattes som bagateller, minimeres også engasjementet. 

Politisk involvering av vanlige borgerne blir mer nødvendig. Folks engasjement og ansvarsfølelse for eget lokalsamfunn og fellesskapet må springe ut av følelse av at man blir tatt på alvor og få være med i prosessene og bli lyttet til. Så vil man ikke alltid få det som man vil, men forståelse for det utfallet er også viktig.

Jeg vil derfor lufte tanken om et «borgerpanel». Dette har blitt utprøvd andre steder, for eksempel i Melbourne, og består av en realtivt stor gruppe engasjerte borgere, uavhengig av partitilhørighet. Panelet skal være sammensatt av folk fra ulike deler av befolkningen og medlemmene gis mulighet og ressurser til å sette seg inn i større saker, over tid. Det skal gi både innblikk og overblikk, og ikke minst et større ansvar og kunnskapsgrunnlag, før panelet avgir sine råd til de folkevalgte.

Borgerpanelet skal ikke erstatte valgte organer som bystyret. Her må fremdeles ansvaret og de formelle beslutningene ligge. Men ved å involvere og ansvarliggjøre bredere grupper av befolkningen, vil man også kunne få et råd basert på hva flere faktisk mener. Og gi borgerne et bedre eieforhold til beslutningene på en måte jeg frykter mange ikke har i dag. 

Er det en modell for Fredrikstad? Personlig synes jeg idéen er spennende. Hva med å prøve det ut på den nye kommuneplanen, langtidsplanen for hvordan Fredrikstad-samfunnet skal utvikle seg? Vi må jo aldri være redde for å få råd fra borgerne i byen vår. 

Trond Svandal

Borger og Venstre-politiker, Fredrikstad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.