En debatt om lokaldemokrati må aldri la seg kneble

Ordfører Jon-Ivar Nygård (t.v.) og LOs Arild Johannessen var motpoler da en byregjering og parlamentarisk styringsmodell var oppe til behandling høsten 2014. Nygård ønsket parlamentarisme, Johannessen sa nei. Foto: Erik Hagen

Ordfører Jon-Ivar Nygård (t.v.) og LOs Arild Johannessen var motpoler da en byregjering og parlamentarisk styringsmodell var oppe til behandling høsten 2014. Nygård ønsket parlamentarisme, Johannessen sa nei. Foto: Erik Hagen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Morten Stenseng Gulbrandsen vil dra igang ny debatt om en styringsmodell som gir mer makt til politikere og mindre til administrasjonen. – Det har ikke vært på dagsorden siden høsten 2014. Slik kan det ikke være.

DEL

Leserbrev
Den lange valgkampen
er i gang. Fredrikstad-politikerne har for lengst festet blikket på kommunevalget høsten 2019. Helst skulle jeg sett langt flere lokalpolitikere i en stor kommune som Fredrikstad. Derfor et par velmente innspill halvannet år før valget:

Tema 1: Antall medlemmer

Landets politiske partier bør gjøre en langt større innsats for rekruttering av medlemmer i alderen 35 +. I fjor høst, rett før stortingsvalget, spurte jeg en sentral Fredrikstad-politiker om tilstanden på vervefronten i kommunen. Jo, vi rekrutterer, var svaret. En lokal a-kjendis hadde nettopp meldt seg inn. Åpenbart stas for partiet.

Jeg lot meg ikke imponere. For det finnes så mange flere der ute. Samfunnsengasjerte mennesker som inspirert av våre politikere kunne motiveres til medlemskap og politisk deltakelse. De mange politiske talenter – unge, middelaldrende, eldre – med kunnskap og livserfaringer som kunne styrke og berike partiene.

En debatt om hvilken politisk styringsmodell som passer best for en kommune – hva som kan styrke lokaldemokratiet og skaper større politisk engasjement – må aldri la seg kneble.

Partienes rekrutteringsstrategier i sosiale medier er vel og bra, men langt fra tilstrekkelig. Partienes medlemstall er fortsatt altfor lave. Det kan ikke fortsette sånn.

Jeg har gjennom årene snakket med mange mennesker som kunne tenke seg å ta del i politisk arbeid. Men langt fra alle tar steget. De trenger en liten dytt. Da må partiene aktivt vise at de faktisk ønsker flere medlemmer. For hvorfor er ikke partiene like aktive i gatene for verving av medlemmer som de er ved stemmesanking foran valg?

Etter et valg kan det ta år og dag før partiene er tilbake i sentrum. Enkelte er kun å se i gatene hvert andre år. Den labre aktiviteten kan lett gi inntrykk av at partiene ikke ønsker flere medlemmer. Makten samles komfortabelt på stadig færre hender. I tillegg – flere medlemmer utløser heller ingen offentlig støtte. Denne støtten er, siden slutten av 90-tallet, forbeholdt antall stemmer ved valg.

Derfor denne oppfordring til partiene i Fredrikstad: Sett et tydelig mål før valget neste år. Øk medlemstallet så det monner. Hvorfor ikke like godt doble medlemstallet? Verv i gatene – bank på dører. I demokratiets tjeneste. Husk innmeldingsblanketter, godt humør og solide argumenter. Sørg for å kommunisere resultatene til lokalavisene. Start gjerne arbeidet med en gang. Slik viser dere at nye medlemmer er ønsket med i nominasjonsprosessen.

Tema 2: Politisk styringsmodell

Politikere jeg har snakket med de siste månedene, og som representerer ulike fløyer, er ikke avvisende til å erstatte formannskapsmodellen med parlamentarisk styringsmodell. Spesielt etter de siste års administrative turbulens, kan mange se for seg en styringsmodell som styrker politikernes makt på bekostning av administrasjonen.

At en parlamentarisk styringsmodell i sterkere grad fargelegger forskjellen mellom partiene sammenlignet med formannskapsmodellens gråtoner, er heller ingen ulempe for velgerne. Så hvorfor ikke ta debatten på ny? Fordi LO er mot parlamentarisme, sa en politiker på venstresiden jeg snakket med i romjulen. Arbeiderpartiet sa som kjent nei til byparlamentarisme høsten 2014 etter demonstrasjoner fra LO lokalt.

Fagbevegelsen fryktet uthuling av de ansattes rettigheter og svekket lokaldemokrati. Sentralt i denne protesten sto Fagforbundet, LOs desidert største forbund, som organiserer det suverene flertall av de ansatte i Fredrikstad kommune.

LO sentralt har aldri vedtatt noen politikk for eller mot parlamentarisme. Men uansett gode argumenter fra fagbevegelsen: En debatt om hvilken politisk styringsmodell som passer best for en kommune – hva som kan styrke lokaldemokratiet og skaper større politisk engasjement – må aldri la seg kneble.

Innføring av en parlamentarisk styringsmodell krever avstemning i to bystyremøter. Mellom avstemningene må det være kommunevalg – som det er neste år. Hvis den politiske vilje er til stede, kan dagens formannskapsmodell erstattes av parlamentarisme allerede i neste periode (2019 – 2023).

Sannsynligheten for en slik endring er minimal. Den politiske vilje er en ting. En styringsmodell som svekker administrasjonens makt vil naturligvis møte formidabel motstand i rådhusets korridorer. Politikerne må uansett diskutere temaet. En debatt om hvilken styringsmodell som passer best for en stor kommune som Fredrikstad må aldri legges på is. Det handler om vårt lokaldemokrati. Temaet har ikke vært på dagsorden siden høsten 2014. Slik kan det ikke være. Kjør debatt!
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags