Uttrykket «Det årnær sæ» er eldre enn revyen «Det årnær sæ»

Det var i august 1976 Lauritz Opstad snakket varmt om livsinnstillingen «det ordner seg nok» under åpningen av Distriktets dag. Dette bildet er fra bygdedag ved Onsøy kirke i juni 1999.

Det var i august 1976 Lauritz Opstad snakket varmt om livsinnstillingen «det ordner seg nok» under åpningen av Distriktets dag. Dette bildet er fra bygdedag ved Onsøy kirke i juni 1999. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Opphavet til uttrykket «Det årnær sæ» er mye eldre enn Glade Bjørn-revyen fra 1986, skriver Kolbjørn Eggen. Han siterer Lauritz Opstad fra 1976: «Fredrikstad-folk tar livet og problemene så lett. Det ordner seg nok, er livsinnstillingen.»

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Det årnær sæ i Fredrikstad, men ikke av sæ sjæl! Jeg synes det er typisk for Fredrikstad-folks ryggradsreflekser at vi går i forsvarsposisjon når noen forsøker å pirke på og fjerne seg fra vårt kjære uttrykk. Bra er det!

Jeg vil komme med en liten korreksjon til Bengt Børresens (FB 14.12) og Magne Aasbrenns (FB 15.12) gode innlegg. De viser begge til at det var vår alles kjære Ragnar Joker Pedersen som var opphavsmann til denne offisielle bruken av Det årnær sæ gjennom Glade Bjørns 1986-revy. Det kan godt hende de kan hevde at det skjedde noe etter denne revyen. Men den aktive bruk av uttrykket er nok mange, mange år eldre.

I august 1976 åpnet daværende direktør ved Kunstindustrimuseet, Lauritz Opstad, Distriktets Dag i Fredrikstad. Jeg dekket åpningen som FB-medarbeider og mimret meg denne uken gjennom FBs avisarkiv som er en lokal kulturskatt av de sjeldne. Jeg siterer litt fra omtalen 28. august 1976:

– Det ordner seg nok, er et typisk Fredrikstad-uttrykk. Folk fra Fredrikstad og distriktet verken kan eller vil legge skjul på hvor de kommer fra. Ikke minst er patriotismen sterk blant utflytterne.

Hvorfor er det så mange fra Fredrikstad som har nådd så langt?

Det er typisk for Fredrikstad-folk at det blir lite bråk rundt omkring dem. De er flinke til å glatte over uoverensstemmelser og rir heller ikke prinsipper. De tar livet og problemene så lett. Det ordner seg nok, er livsinnstillingen.

At Lauritz Opstad brukte «Det årnær sæ», da han skrøt av folk, politikere og næringslivsfolk i Fredrikstad, er jeg nokså sikker på.

Samtidig kom den tidligere fylkeskonservatoren i Østfold inn på uttrykk som «glad som en onsing». Slike uttrykk mente han kan gjelde for hele distriktet som har et fellespreg.

– Det er fantastisk viktig å være fra et sted, sa han. – Hvor er du fra, er det første spørsmål som stilles til et nytt menneske man treffer. Man vil alltid være knyttet til et sted, stort eller lite. Selv var Lauritz Opstad fra Tune.

– Fredrikstad er ingen dårlig adresse å ha verken for byens innbyggere eller det store distriktet. Alle er stolte av Fredrikstad med god grunn. Skulle det bli noen vanskeligheter nå og da, så ordner det seg nok, sa Opstad.

I 1976 var det ikke vanlig å skrive eller sitere på dialekt i FBs spalter. Derfor er det referert med uttrykket «Det ordner seg». Men at Lauritz Opstad brukte «Det årnær sæ», da han skrøt av folk, politikere og næringslivsfolk i Fredrikstad, er jeg nokså sikker på.

Jeg fulgte ordfører Wilhelm Thøgersen tett i mange år som FB-medarbeider. Jeg kan bekrefte som Magne Aasbrenn viser til, at ordføreren brukte uttrykket «Det årnær sæ» i svært mange sammenhenger og syntes det var helt naturlig for han som byens fremste politiker og si slikt. Det ble lagt positivt merke til av tilreisende.

For egen del brukte jeg uttrykket i egenannonsering i en katalog i Frilansklubben i Norsk Journalistlag ca. 1981.

Min konklusjon er at vi alle i Fredrikstad eier uttrykket «Det årnær sæ», og det skal vi være stolte av.

Noen dager etter artikkelen i FB om åpningen av Distriktets dag 1976, ringte jeg til kolleger i Sarpsborg og ba om å få oppgitt fem navn på sarpinger som med få ord kunne gi en karakteristikk av byen. Jeg ringte rundt og fikk samme svar fra tre eller fire av dem: Det nøttærnte her, se! Jeg er ikke så sikker på at det var riktig av dem, men, men.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags