451 år siden én by ble to, det markeres med teaterkonsert

Historien om da  Fredriksstad ble grunnlagt etter at «Salsborg» var brent, er dramatiser som teaterkonserten  «1567- En by blir to». Den spilles i høst to ganger i hver av byene. Fra venstre Sunniva Berg, Jon Arne Arnseth og Gunni Jordfald Johnsen.

Historien om da Fredriksstad ble grunnlagt etter at «Salsborg» var brent, er dramatiser som teaterkonserten «1567- En by blir to». Den spilles i høst to ganger i hver av byene. Fra venstre Sunniva Berg, Jon Arne Arnseth og Gunni Jordfald Johnsen. Foto:

Av

Ann-Jorid Pedersen gir oss bakgrunnen for at Fredrikstad ble grunnlagt, på dagen 451 år etter at det skjedde. Senere i høst blir det teaterkonsert om den historiske hendelsen da «én by ble to».

DEL

Kronikk

Krigen mellom Danmark-Norge og Sverige hadde rast i nesten fire år da kong Frederik 2. og Erik den 14. kvesset sablene i 1567. Året startet dramatisk. Svenskene inntok Hamar, ødela den prektige domkirken og brente ned byen. Deretter marsjerte de videre mot Oslo der de beleiret Akershus festning og satte lensherren i husarrest. Da byen ble stukket i brann av innbyggerne som et motangrep, rømte den svenske hæren, men de hadde på ingen måte gitt seg. Nå satte de kursen sørover mot Borg, sultne på seier og hevn.

Byen brenner ned

I mars sto de ved fossen, og snart var Olavs by forvandlet til en stinkende brannruin. Det var midtvinters og de fortvilte innbyggerne må ha trengt seg sammen i det som sto igjen av hus og løer i distriktet. Salsborg, som byen ble kalt, lå midt mellom de to store festningene Båhus og Akershus, og folk forsto at svenskene derfor ville komme tilbake. Noe måtte gjøres.

Fredriksstad skulle uansett leve videre. Det ingen ennå visste, var at det skulle også den gamle byen Borg gjøre.

På forsommeren reiste borgermesterne Mads Haraldsen og Jens Lang til København for å legge frem en plan for kongen. Når alt måtte bygges opp på nytt, kunne de like gjerne flytte byen sørover mot Glommas utløp. Der fantes det godt med beitemarker for husdyr og jord til å dyrke mat. I tillegg ville de komme nærmere havet med bedre muligheter for fiske og sjøfart.

Byen flytter

I august sendte kong Frederik 2. beskjed til lensherren i Akershus om at byen Salsborg skulle flyttes til en mer bekvem plass, og den 12. september gikk et nytt kongebrev nordover. Det var nå sørget for avståelse av bygrunn i det åpne landskapet på østsiden av Glomma. Dermed kunne Haraldsen og Lang reise hjem og sette i gang tidenes flyttesjau.

Snart kunne man se en lang, buktende rekke mennesker traske sørover med det lille de eide på slep. Flyttingen og gjenoppbyggingen ble en stri tørn. Byen var ny, men innbyggerne var de samme og økonomien like dårlig som før. De hadde riktignok fått fritak fra skatt i ti år, men inntektene var labre og de slapp ikke unna utskrivning til den danske krigsflåten. Også svenskefaren fortsatte å henge over dem, og snart skulle de få et nytt brennhett problem å svi seg på.

Nye angrep

I februar 1568 møtte den svenske offiseren Brunte Birgerson på et norsk unnsetningskorps som patruljerte grensetraktene for å hjelpe sivilbefolkningen. Lederen for korpset var ingen ringere enn Norges rikskansler, Oluf Kalips til Kalsøen, Torsø og Kjølberg. Etter at korpset var jaget, bestemte Birgerson seg for å beære Kalips med en gjenvisitt. Få uker senere var tre av Kalips herregårder i Borgarsyssel plyndret og brent til grunnen. Deretter fikk den nyoppbygde byen samme behandling.

Aktuelt:

  • I september og oktober kan du bli kjent med den litterære versjonen av historien i teaterkonserten «1567- En by blir to». Manus er skrevet av dramatiker Erling Pedersen, musikken av Anniken Paulsen. Forestillingen spilles i begge byer.
  • Forestillingen viser på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg 15. og 16. september og i Gamlebyen Kulturhus 12. og 14. oktober.

I det nye Salsborg var fortvilelsen stor da svenskene innhentet dem. Flere tok til orde for at de skulle flytte enda en gang, at byen var lagt på et sted hvor det var umulig å verge seg mot angrep. Det ble likevel bestemt at de skulle bli og begynne forfra. Nye hus ble reist og en kirke påbegynt. Da sommeren kom, besluttet borgermesterne å døpe om byen til Fredriksstad til ære for Danmark-Norges regent. Kanskje det ville vekke kongens vilje til å hjelpe dem i deres nød.

Den sinnssyke og den gode kristne

Omtrent samtidig ble den sinnssyke kong Erik 14. kastet av tronen i Stockholm. Den nye kongen, Johan den 3, hadde sine egne ideer om hvordan krigen skulle utkjempes. Nå ble Birgerson beordret til å rykke inn i Akershus len og overtale folket som bodde der til å vise lojalitet til svenskekongen.

Fredriksstad skulle ikke brennes om innbyggerne overga seg frivillig. Men om de ikke erklærte svensk troskap, skulle det trues med brannskatt og fremtredende borgere tas som gisler. Som en siste løsning skulle byen hjemsøkes med mord og brann. Kirker og eventuelle klostre skulle uansett skånes, det samme med kvinner og barn, slik god kristen krigføring tilsa.

Tredje angrep

Det var blitt februar 1570, og da den lave vintersola lyste opp landskapet øst for Glomma kunne vaktene se at svenske tropper igjen nærmet seg Fredriksstad. Kvinner og barn ble bedt om å gjemme seg i skogen, mens mennene skulle gjøre seg klare til kamp. Landoberst Mogens Svale og herr Daniel Bildt til Nes hadde samlet så mange krigsfolk og bønder fra distriktet som de bare klarte den siste tiden.

Men de var få og bevæpnet på enkleste måte. Svale og Bildt førte den vesle troppen sin ut på bymarkene for å gi svenskene en overraskende velkomst, men det viste seg snart at den sammenraskede lokale motstandsstyrken var sjanseløs. Etter to mislykkede forsøk på å forsvare seg måtte bøndene rømme til skogs for å berge livet, og snart var byen forvandlet til en haug aske for tredje gang på like mange år. Også den nye kirken som de var så stolte av, strøk med i flammene.

Ny gjenoppbygging

Igjen mente mange at byen burde flyttes på nytt, men borgermesterne sto på sitt. Nå sendte de en representant til kongen i København for å hindre at Fredriksstad gikk i oppløsning. Svaret fra kong Frederik 2. var klart; Fredriksstad skulle bli liggende der den lå! Dermed måtte byen gjenoppbygges enda en gang.

En lysere fremtid

I desember var sjuårskrigen over. Danmark-Norge var tilbake til status quo, men menneskene i Salsborg og Fredriksstad hadde betalt en høy pris for kongenes krigsiver. Kanskje kunne de en vakker dag få bygd et bedre forsvarsverk rundt den nye byen sin, for svenskene ville nok komme tilbake. Fredriksstad skulle uansett leve videre. Det ingen ennå visste, var at det skulle også den gamle byen Borg gjøre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags