Historiene som former oss

På lag med historien: Anthon B. Nilsen, alias Elias Kræmmer, var både forfatter, suksessrik forretningsmann og stifter av Fredriksstad Blad. Her ser vi ham ved skrivebordet på sitt kontor i Glacisgate på Cicignon. Her har Merete Lie sitt hjemmekontor i dag, og her har hun skrevet denne kronikken om sitt møte med Fredrikstads historie.

På lag med historien: Anthon B. Nilsen, alias Elias Kræmmer, var både forfatter, suksessrik forretningsmann og stifter av Fredriksstad Blad. Her ser vi ham ved skrivebordet på sitt kontor i Glacisgate på Cicignon. Her har Merete Lie sitt hjemmekontor i dag, og her har hun skrevet denne kronikken om sitt møte med Fredrikstads historie. Foto:

Av

Litteraturhusets daglige leder Merete Lie forteller om skjellsettende historie i egen familie, og at hun opplever interessen for lokalhistorie i Fredrikstad som enorm. Det er slikt som former oss.

DEL

Kronikk 

Faren min ble født i Kina i 1929 og bodde de første ti årene av livet sitt der. Besteforeldre mine var misjonærer. Farmor vokste opp i et hjem der Bibelen ble flittig lest og var drevet av et kristent kall, mens farfar reiste ut full av eventyrlyst og et ønske om å se verden.

Da andre verdenskrig brøt ut i 1939, skulle farmor dra hjem til Norge med barna, mens farfar skulle komme etter senere. Farmor, far, de to brødrene og lillesøsteren hans reiste med Den transsibirske jernbane til Moskva, og skulle deretter videre mot Oslo. Da toget kom til Omsk i det vestlige Sibir, var fars søster blitt så syk at familien måtte forlate toget. Bare noen få dager senere døde tante Lisbet av tyfus på et russisk sykehus. Hun ble begravet, og farmor forrettet selv ved kisten før det lille følget fortsatte den tunge reisen videre.

Jeg har hørt denne historien mange ganger fra fars familie, og jeg har lest litt om den. Samtidig er det mye jeg ikke vet om årene i Kina og den lange reisen hjem. Hvordan var deres kinesiske misjonærhverdag? Hvor i Omsk ble Lisbet gravlagt? Og hvordan fikk far og brødrene hans de ti lange dagene til å gå i karantene i et lite værelse på togstasjonen i Sibir? Faren min snakket nødig om det.

Det var lite som minnet om Den transsibirske jernbane da jeg tok toget sørover fra Oslo og en drøy time senere gikk av i Fredrikstad for knappe seks år siden. Selv om Fredrikstad ligger like ved Oslo, var byen ny og ukjent for meg. Jeg måtte spørre meg frem på togstasjonen for å finne byggeplassen som skulle bli Litteraturhuset Fredrikstad og min nye arbeidsplass.

I tillegg til å snakke med masse vennlige og hjelpsomme mennesker for å få ideer og innspill, skaffet jeg meg raskt noen bøker for å komme tettere på byen – blant annet om bydelen og huset der jeg bor.

Cicignon er en del av det gamle festningsverket og ligger et stenkast fra gammel industrihistorie langs Glomma. Anthon B. Nilsen bodde i en periode i huset vi flyttet inn i, og deler av hans litterære produksjon under psevdonymet Elias Kræmmer er skrevet nettopp her. I tillegg oppdaget jeg at Olaf Holwech, oldefaren til min manns tante, hadde bodd her i nesten 20 år. Nå er det gamle trehuset blitt en del av min historie.

I de årene jeg har bodd i Fredrikstad, har jeg oppdaget at landskapet av lokale utgivelser er både frodig og livskraftig. På Litteraturhuset Fredrikstad har de lokale temaene alltid hatt en sentral plass, og det er en takknemlig oppgave å lage arrangement med tilknytning til den lokale historien.

Interessen er enorm. Da Teddy Madsen og Sten Walther Karlsen presenterte boka Fredrikstad i forandring 1945–2013, møtte mange hundre opp for å høre dem, langt flere enn vi hadde plass til. Og da Lars Ole Klavestad lanserte praktbøkene Arkitekturen i Fredrikstad og Fra Fredagshølet til Isegran, var det igjen kamp om plassene.

De store forandringene som Fredrikstad har vært gjennom, med utviklingen fra festningsby, via teglverk, trelast og skipsbygging, gir et vell av historier å fortelle. De mangfoldige lokalhistoriske utgivelsene forteller dem, og de berører og beveger oss. De skaper tilhørighet og identitet. Røtter. Stikker du innom en av byens bokhandlere, er stablene vel så synlige som de skjønnlitterære bestselgerne.

Det er en takknemlig oppgave å lage arrangement med tilknytning til den lokale historien.

Jeg kom til en by der mange bidrar til å ta vare på historien. For meg har de mange foredragene, utgivelsene, oppsetningene og byvandringene bidratt til at jeg føler meg hjemme her. Jeg finner en ørliten bit av historien min langs Den transsibirske jernbane – og etter hvert en stor del her i Fredrikstad. Og det er fremdeles masse å oppdage.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags