Det er elva som har skapt Fredrikstad

Kølatomta: Til venstre ligger kølabingene som senere ble til Kølatomta. Vi ser bygninger som tilhørte Tordenskioldsgate 7,9 og 11. Langs brygga ligge tre slepebåter; Høvding, Aksel og Rolf.

Kølatomta: Til venstre ligger kølabingene som senere ble til Kølatomta. Vi ser bygninger som tilhørte Tordenskioldsgate 7,9 og 11. Langs brygga ligge tre slepebåter; Høvding, Aksel og Rolf.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Beliggenheten ved Glommas utløp har langt på vei skapt byen vår, skriver Jens O. Simensen. Det er også utgangspunkt for teaterstykket som spilles i disse dager.

DEL

Kronikk 

Hva hadde Fredrikstad vært uten elva? Sikkert en bra by da også – men like sikkert en helt annerledes by. For det er nemlig beliggenheten ved Glommas utløp som langt på vei har skapt byen vår.

Fredrikstads næringsgrunnlag har elva som basis – ikke bare i dag, men rent historisk. At vi ble Plankeby`n henger jo nøye sammen med at vi ligger ved en elv som førte tømmer fra de store skoger til Glommas utløp. Og her sto plankebaronene klare til å foredle tømmeret til plank som igjen ble eksportert verden over.

For her ved Glommas utløp ble det virkelig fart i sakene fra 1860 da staten opphevet privilegiene for å drive sagbruk. Fredrikstad vokste i et voldsomt tempo.

Sagbrukene: På begge sider av Glomma vokste brukene opp. Ikke mindre enn 16 bruk ble anlagt i perioden 1860–1875. På Gressvik etablerte J.N. Jacobsen seg, mens And. H. Kiær hadde Lisleby som base og Bjørnebye etablert seg på Smertu.

Fløting på Glomma har skjedd i lange tider. Ved Eidet ble det i sin tid laget en tømmertunnel som ledet ned til Visterflo. Fra 1908 til omkring 1980 har det vært fløtet tømmer ned Glomma og til Fredrikstad, da det ble bygget tømmertunnel ved Sarpfossen.

Toppåret for tømmerfløting var i 1952 da ble det fløtet 14 millioner tømmerstokker igjennom Glennetangen lense. 

Ja, vi kan fastslå at uten elva ville vi ikke hatt mesteparten av denne gamle industrien.

Veksten innen trelast førte også med seg at andre deler av næringslivet vokste. Det gjaldt ikke minst skipsfarten. I 1892 var det 262 fartøyer hjemmeværende i Fredrikstad, hvorav 182 seilte i utenriksfart.

Teglverkene skjøt også opp, det samme gjaldt stenindustrien. På et par år, til og med 1893, ble det etablert seks nye teglverk som med 1.100 ansatte produserte 45 millioner sten.

Innen verkstedindustrien fikk byen FMV hvor det var 150 ansatte i 1890 og over 1.000 ansatte i 1916. På det meste hadde FMV 2.500 ansatte. Mindre lokale verksteder som Nabbetorp, Seut og Glommen/Ankerløkken utgjorde også flere hundre arbeidsplasser til sammen.

Ja, vi kan fastslå at uten elva ville vi ikke hatt mesteparten av denne gamle industrien. Det er for øvrig en del av historien at i mange år var Gressvik den egentlig havna i Fredrikstad. I 1671 fikk Gressvikhavna offisiell status som byens privilegerte havn. Skikkelige fortøyninger måtte lages og vi kan den i dag se gamle fortøyningsringer blant annet på Krossnes og Haugetangen.

I 1731 fikk loskaptein Gabriel Christiansen beskjed om å sørge for mer orden i havnene. I 1735 ble det nedsatt en egen havnekommisjon.

Egne ballastplasser måtte anlegges, de første i 1830. Men byens eneste dampskipsbrygge hadde ikke en eneste kran. Prestelandet ble brukt av de største båtene, mens Phønixplassen ble brukt av rutedampskip fordi det her var lengre kaier.

Etter hvert la kommunen forholdene bedre til rette med lengre og bedre kaier. I 1914 sto anlegget ved Tollbodplassen klar.

Teater om « Ælva våres»

  • Med utgangspunktet i elvas store betydning for Fredrikstad er det laget et nytt teaterstykke som spilles på City Scene; Ælva våres – en patriotisk hyllest til elvas betydning både for næringslivet og folk flest.
  • Historien fortelles gjennom en fergefører som har med seg et knippe passasjerer på en musikalsk reise nedover elven. Underveis gjøres det stopp av historisk, geografisk, humoristisk, filosofisk og dramatisk karakter. Ved noen anløpssteder er det fergeføreren som tar en sang eller to. Ved neste stoppested er det et par av passasjerene som drar et revynummer, og underveis kommer det på passasjerer som setter historien i perspektiv.
  • Forestillingen er skrevet av Jens O. Simensen og Hans-P. Thøgersen

Selv om Fredrikstad etter hvert fikk gode havnereglementer og den samlede bryggelengde i 1939 var 2.544 meter, var det ikke tilfredsstillende forhold for en moderne skipstrafikk. I mange år var kaiplassen i sentrum det byen hadde å by på.

Men på slutten av 1960-tallet begynte Fredrikstad kommune å gjøre større investeringer for å utvikle en tidsmessig havn på Øra. Utover på 1980-tallet kom containertrafikken for fullt og den virkelige ekspansjonen startet. I 1993 ble Fredrikstad og Sarpsborg havner slått sammen til Borg Havn.

Og det har jo fortsatt med at mange store bedrifter har etablert seg i området fra Vaterland og utover Øra-området.

Denofa ble etablert i 1913 og Titan i 1917. I dag ser vi hvordan det, med Borg Havn i førersetet, stadig kommer ny virksomhet til området. Resultatet er at det på Øra i dag er flere arbeidsplasser enn FMV hadde på det meste. Mest positivt er at mange av bedriftene, med Frevar i spissen, driver med gjenvinning og dermed sørger for at det vi før kastet nå nyttiggjøres: Fredrikstad omstiller seg! 

Seilbar: Glomma er seilbar på de to milene fra Sarpsborg til Hvaler, samt i sideløp på én mil fra Gamlebyen til Strømtangen og Greåker til Solli. 

Fra utløpet av Øyeren går elveløpet gjennom en ti kilometer lang forkastning. Elva faller 73 meter på denne strekningen, som går i en ganske jevn bue mot vest; den såkalte Glommabuen.  

I Indre Østfold er det to tilløp; Hæra (også kjent som Mysenelva eller Lekumelva) og Rakkestadelva. Ved Furuholmen i Varteig deler elva seg i to løp. Det østre løpet går gjennom Sarpsborg med Sarpefossen og videre gjennom Fredrikstad.  

Det vestre løpet deler seg i to like før Visterflo: et til Rolvsøysund og et til Skinnerflo.

Glomma trafikkeres med havgående fartøyer nedenfor Sarpsborg. Her er det to bruer: Sandesund bru med 30 meter seilingshøyde og Fredrikstadbrua med 39,5 meter seilingshøyde.

I Østfold renner Glomma gjennom, eller utgjør grense for, følgende kommuner: Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Skiptvet, Rakkestad, Sarpsborg, Råde, Fredrikstad.

Båtforbindelse: Fredrikstad hadde i 1914 direkte fergeforbindelse med Strømstad, København, Hamburg, Antwerpen, flere byer i England og Skottland. Ja, det var til og med båtforbindelse til fjerne kontinenter som Afrika, Asia og Australia. Innenlands var det båtforbindelse med Hvaler, Onsøy, Sarpsborg, Fredrikshald, Moss, Drøbak, Kristiansand, Tønsberg og Bergen.

Fra nyere tider kjenner vi Strømstad-båtene og ikke minst Peter Wessel og andre båter som gikk fast mellom Fredrikstad og Danmark.

Fergene har fått en renessanse: I 2017 reiste 1,3 millioner med byfergene i Fredrikstad. Fergestedet på Cicignon ble kjøpt av Fredrikstad kommune i 1875. Først var det robåter over elva, men så kom dampbåter. I 1930 ble fergene dieseldrevne.

Og mon tro hvor fergene hadde gått uten ælva våres?

(Kilder: Wikipedia, Norsk Skogmuseum, Byhistorien, Fredrikstad-historien på 107 sider (Simensen), Havnene ved Glommas utløp (Simensen).

Fakta om Glomma

  • Selve starten på Glomma finner vi ved det lille bekkesildret som renner ut fra Mustjernet i Tydal. Vannet fra Mustjernet renner etter hvert ut i innsjøen Aursunden som kanskje de fleste forbinder med starten på Glomma.
  • Fra Røros til Elverum renner Glomma gjennom Østerdalen. Sideelvene Atna, Folla og Rena kommer til underveis. Østerdalen preges av rolige landskapsformer og avrundede fjell. Dalføret er for det meste dekt med furuskog
  • Fra Elverum og sørover renner Glomma stilleflytende gjennom Solør. Dalen blir bredere og elveslettene er gode jordbruksområdet. Ved festningsbyen Kongsvinger svinger elva brått. Du har kanskje hørt om Glommas kne? Det er små høydeforskjeller i terrenget, og når det er stor flom i Glomma renner vannet fra Glomma inn i Vingersjøen og videre over til Sverige.
  • I Akershus renner Glomma ut i sjøen Øyeren. Videre nedover ligner Glomma nå mer på en flod enn en elv. Gudbrandsdalslågen, Mjøsa og Vorma har for lengst sluttet seg til Glomma. Ved Fredrikstad er vi ved veis ende. Her møter Glomma havet
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags