Fredrikstad Ap, 125 år som motor for å bringe samfunnet fremover

Upopulær skatteøkning: Flere tusen innbyggere går i fakkeltog og demonstrerer mot økt eiendomsskatt i Fredrikstad i mars 2005.  Ap-ordfører Ole Haabeth møter demonstrantene utenfor rådhuset.

Upopulær skatteøkning: Flere tusen innbyggere går i fakkeltog og demonstrerer mot økt eiendomsskatt i Fredrikstad i mars 2005. Ap-ordfører Ole Haabeth møter demonstrantene utenfor rådhuset. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

125-årsjubilanten Fredrikstad Arbeiderparti ville (bortsett fra krigen) hatt makta i Fredrikstad sammenhengende fra 1925 hvis det ikke var for kommunesammenslåingen og økt eiendomsskatt, mener Jens O. Simensen som er bystyrerepresentant for partiet.

DEL

Kronikk 

Fredrikstad Arbeiderparti gjennom 125 år er en historie om en bevegelse som startet i det små, men vokste seg sterk. Når inneværende valgperiode er over, vil Arbeiderpartiet ha sittet ved makta her i byen i nærmere 80 år.

Bevegelsen vokste frem etter hvert som industrialiseringen i Norge tok fart. Typisk er det at det var håndverkerne som startet Fredrikstad Ap, som ble stiftet i 1893 og representert i kommunestyret for første gang i 1901.  

Det har vært perioder med suksess, men også med interne rivninger:

■ Like etter starten i 1893 røk folk fra håndverksfagene i tottene på industriarbeidere, de to gruppene kom fra forskjellige kulturer.

■ På 1920-tallet førte diskusjonen om tilslutning til Moskva-kommunistene til en dyp partisplittelse.

■ Diskusjonen om norsk tilslutning til EEC/EU skapte store rivninger på 1970-tallet.

Men hver gang har Arbeiderpartiet samlet troppene og kommet tilbake med styrke og kraft.

Arbeiderpartiet vant ordførerposisjonen i Fredrikstad for første gang i 1925 og holdt denne posisjonen helt frem 1994 (da regner vi ikke med krigsårene 1940-45), da Kristelig Folkepartis Jan Paus overtok ordførerstolen i etterkant av storkommune-prosessen. (Det var ekstraordinært kommunevalg i 1993.)

Arbeiderpartiet tok tilbake makta etter to år med Jan Paus, KrF, og satt frem til Frp og Høyre vant ordføreren i 2007.

Frihet, likhet og solidaritet blir aldri gammeldags.

Det er to konkrete saker som var årsaken til at Arbeiderpartiet mistet makta i 1994 og 2007. I 1993 var det gjennomført en stor kommunesammenslåing som det var sterk motstand mot, spesielt i ytterkanten av den nye storkommunen. Denne motstanden rammet Ap ved det første valget etter at prosessen var gjennomført.

I 2007 foreslo Arbeiderpartiet økning av eiendomsskatten i Fredrikstad noe som førte til kraftige protester. Så ille var det at daværende Fredrikstad-ordfører Ole Haabeth ble møtt med eggkasting på rådhustrappa. Høyre og spesielt Fremskrittspartiet gikk mot eiendomsskatten og vant valget på denne motstanden.

Men de to partiene klarte ikke å avskaffe eiendomsskatten da de selv satt ved makta. Inntektene fra skatten var, og er, nødvendig for å opprettholde et godt tjenestetilbud til byens innbyggere.

Det er ikke usannsynlig at uten kommunesammenslåing og eiendomsskatt ved de to nevnte valgene, så ville Arbeiderpartiet ha sittet med makta i Fredrikstad sammenhengende siden 1925 (krigsårene unntatt).

Om vi regner med hele inneværende fireårsperiode (til 2019) så vil Arbeiderpartiet ha sittet med ordføreren i rundt 80 år i denne byen. De siste kommunevalgene har partiet fått tett opp mot halvparten av stemmene.

Fredrikstad Ap 125 år

  • Fredrikstad Arbeiderparti feirer sitt 125-årsjubileum i forbindelse med årsmøtet fredag kveld.
  • Det blir lansering av Jens O. Simensens jubileumsbok og jubileumsprogram for medlemmene.
  • Jens O. Simensen forteller om partihistorien også i en sak i lørdagens Fredriksstad Blad.

Hvorfor denne sterke posisjon vil noen spørre. Her er det noen teorier om årsakene:

■ Industriens sterke plass i Fredrikstad. Byen (og nabokommunene) har hatt mange store industriarbeidsplasser. Ser vi bort fra en kortere periode med et sterkt kommunistparti, så er det Arbeiderpartiet som arbeidsfolk i Fredrikstad har sluttet opp om. Samarbeidet med fagbevegelsen har vært en nøkkelfaktor til den sterke oppslutningen.

■ Fredrikstad kommune har rundt 6.000 kommunale arbeidsplasser. Det er liten tvil om at Arbeiderpartiet har ført en politikk som har oppslutning blant mange av disse. Ansatte i kommunen ser Ap som det partiet som ønsker å holde et høyt offentlig tjenestenivå og i stor grad avviser konkurranseutsetting og privatisering.

■ Så er det selvsagt en tredje årsak at partiet har vist seg som ansvarlig og sørget for en positiv utvikling av byen. 2007–2011 så vi hvordan et blåblått regime førte til underskudd for kommunen, mens de rødgrønne partiene, både før og etter den blå perioden, styrte kommunen med overskudd og utviklet gode velferdstilbud til barn, unge og eldre.

■ En fjerde årsak ligger i at partiet har etablert sterke organisasjoner. Einar Gerhardsens bok Tillitsmannen, var i mange år obligatorisk for alle tillitsvalgte. Vektleggingen av å bygge sterke organisasjoner, kommer ikke minst til uttrykk ved valg. Det er ikke uten grunn at de andre partiene misunner Arbeiderpartiets valgmaskin. En del av organisasjonsånden har vært å ha høy takhøyde innad – men stå samlet utad. Krevende til sine tider, ja, men samtidig et viktig fundament i byggingen av politisk kraft. Fredrikstad Arbeiderparti har også klart å fornye seg, ta til seg ny lærdom og nye metoder i kommunikasjon med velgerne.

Det er ingen overdrivelse å si at Arbeiderpartiet, med resten av bevegelsen, har vært den fremste motoren for å bringe det norske samfunnet fremover. Det gjelder faktisk mer i Fredrikstad enn mange andre steder i landet. Men fortsatt er utfordringene mange.

Akkurat nå er partiet langt nede. Jeg er overbevist om at Arbeiderpartiet, under Jonas Gahr Støres ledelse, vil reise seg – som partiet har gjort mange ganger gjennom historien.

Frihet, likhet og solidaritet blir aldri gammeldags.

Debatt som skapte fronter: Valgmøte i Onsøy rådhus med diskusjon om kommunesammenslåing og storkommune allerede ved kommunevalget i 1987. Arbeiderpartiets Thor Arne Birkelund (fra venstre), Arne W. Nilsen og Oddvar Olsen sammen med Høyres representanter Børre Stokke, Inger Aale Pettersen og Terje Tvete.

Debatt som skapte fronter: Valgmøte i Onsøy rådhus med diskusjon om kommunesammenslåing og storkommune allerede ved kommunevalget i 1987. Arbeiderpartiets Thor Arne Birkelund (fra venstre), Arne W. Nilsen og Oddvar Olsen sammen med Høyres representanter Børre Stokke, Inger Aale Pettersen og Terje Tvete. Foto:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags