13 gode grunner til å ikke stemme på Solberg-regjeringen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Vi arbeidsfolk har bit for bit mistet deler av vårt sikkerhetsnett under denne regjeringen, skriver leder for LO Fredrikstad, Vidar Schei.

DEL

Leserbrev 

I disse valgkamptider er det vanskelig å ikke få med seg at Høyre har reklame på ulike nettsider, der de reklamerer for 10 gode grunner til å stemme Høyre. Er du som meg og fagbevegelsen generelt, er det ikke vanskelig å komme opp med tilsvarende antall grunner for ikke å stemme på en ny fireårsperiode for Solberg-regjeringen.

Denne regjeringen har strammet inn og svekket rettighetene og sikkerhetsnettet til vanlige arbeidere. Den har gjort arbeidslivet tøffere og mer kynisk. Og disse svekkelsen kan oppsummeres slik:

1. Regjeringen har kuttet i lønnsgarantiordningen.

Lønnsgarantiordningen er en sikkerhet for arbeidstakere som mister arbeidet på grunn av konkurs, og som skal dekke ikke utbetalt lønn før konkurs og i periode etter konkurs. Fram til 2015 kunne en få utbetalt lønn fra ordningen i inntil seks måneder etter konkurs. Det borgerlige flertallet vedtok i 2014 å redusere perioden til én måned.

2. Regjeringen har kuttet i arbeidsledighetstrygden.

Fram til 2014 fikk du feriepenger av arbeidsledighetstrygden du mottok. Regjeringen foreslo og fjerne det helt. Det betyr inntil overkant av 30.000 kroner i inntektstap, første året du blir arbeidsledig.

3. Regjeringen har innført skatt på sluttvederlaget og avkortning i trygdeytelsene.

Det borgerlige flertallet vedtok i 2015 at sluttvederlag skal regnes som lønnsinntekt og skattlegges og inngå i inntektsgrunnlaget for beregning av ulike trygder som dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Vederlaget blir gitt til eldre arbeidstakere som ufrivillig detter ut av arbeidslivet på grunn av konkurs, innskrenkinger, sjukdom m.m. Vederlaget har vært skattefritt og uten samordning mot trygd siden 1966.

4. Regjeringen har innført en generell åpning for midlertidige ansettelser.

Stortingsflertallet vedtok etter forslag fra regjeringen å gjøre store endringer i arbeidsmiljøloven. Særlig gjaldt dette åpningen for å kunne ansette folk midlertidig. Samtidig vedtok de å øke rammen for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden uten avtale med tillitsvalgte, å kunne avtale søn- og helligdagsarbeid gjennom direkte avtale med den enkelte, å gi Arbeidstilsynet mulighet til å godkjenne arbeidstidsordninger som har større avvik fra hovedreglene i arbeidsmiljøloven. Dette har redusert de tillitsvalgte og det organiserte arbeidslivet mulighet til å regulere arbeidstiden på den enkelte bedrift.

5. Regjeringen har økt skatten for pendlerne.

I 2013 fikk arbeidstakere trekke fra utgifter til arbeidsreise mellom hjemsted og jobb, alt som oversteg 13.950 kroner. I 2015 var beløpet hevet til 16.000 kroner og i 2015 vedtok det borgerlige flertallet å heve det til 22.000 kroner. Samtidig vedtok de også å heve merverdiavgiften på persontransport fra 8 til 10 prosent. Samlet kan dette bety godt og vel 1.000 kroner mer i utgifter for pendlere med lange arbeidsreiser.

6. Regjeringen har gjort ventetiden for å få dagpenger lengre.

Arbeidstakere som selv sier opp jobben og melder seg ledige («frivillig» ledige) måtte fram til 2015 vente åtte uker på å få dagpenger. Det borgerlige flertallet vedtok i 2015 å heve ventetiden til 12 uker.

7. Regjeringen har økt avgiftene.

Avgiftene er i denne stortingsperioden økt med netto nær 4 milliarder kroner, og av dette har ulike forbruksavgifter økt med om lag 8,8 milliarder kroner (noen engangsavgifter er reduserte). Elektrisitetsavgiften er for eksempel hevet fire ganger med i alt 3,5 øre pr. kilowattime og i tillegg kommer det moms. Flere har nok fått opp mot tusen kroner i økte strømpriser på grunn av dette. Avgift på diesel var for i år økt med 35 øre og bensin 15 øre, og her kommer moms oppe på dette, samtidig som også skattefritaket for tjenestereiser er redusert.

8. Regjeringen har økt grenser for nattarbeid.

Etter forslag fra regjeringen med støtte fra NHO og med motstand fra arbeidstakerorganisasjonene vedtok stortingsflertallet tidligere i år å øke grensen for nattarbeid fra klokka 21 til klokka 23. Det eneste de oppnår er at arbeidsgiverne slipper å betale ut overtidsbetaling og andre tillegg.

9. Regjeringen fjernet kollektiv søksmålsrett.

Den rødgrønne regjeringen fikk vedtatt i 2013 en kollektiv søksmålsrett der fagforeninger kan reise søksmål mot mistanke om ulovlig innleie. Solberg-regjeringen fikk det borgerlige flertallet med seg, og fjernet denne bestemmelsen i 2015.

10. Større arbeidsledighet og færre i arbeid med Solberg-regjeringen.

Regjeringen har skapt for få nye arbeidsplasser. Arbeidsledigheten er i dag på 4,3 prosent mot 3,3 prosent høsten 2013. Trass i høyere befolkningsgrad, er det i dag 10.000 færre menn i alderen 35-49 år i arbeid enn for 10 år siden. Bare for denne gruppen trenger vi 20.000 nye arbeidsplasser, for å ha like stor andel i arbeid som i 2008.

11. Regjeringens kommersialisering av attføringsbransjen.

Regjeringen vedtok etter mange advarsler å anbudsutsette 12.000 tiltaksplasser for personer med nedsett arbeidsevne. Effekten av dette er langt færre leverandører og ingen nye ideelle leverandører. Ett selskap har vunne nærmere en fjerdedel av alle kontrakter innenfor «oppfølging». Dette selskapet har som forretningsmodell, at de som utfører tiltaket skal være ansatt i eget enkeltmannsforetak, og ikke i selskapet de arbeider for.

12. Regjeringen ville kutte i sykelønnsordningen.

Regjeringen fremmet i 2015 forslag om å heve inntektsgrunnlaget for å få sykepenger fra 44.000 kroner i året til 88.000 kroner (½ til 1 G), noe som ville rammet 100.000 deltidsarbeidende (statsbudsjettet for 2015). Regjeringen måtte etter hvert trekke forslaget, fordi den forstod at det var i strid med IA-avtalen.

13. Regjeringen har svekket fagforeningsfradraget.

Fradraget har stått nominelt stille på 3.850 kroner siden 2013. Det betyr at det år for år har blitt redusert relatert til lønnsutviklingen, og har dermed fått redusert reell verdi.

Utover disse nevnt punkter, har regjeringen også svekket en del velferdsordninger for svake grupper, som at barnetillegget i uføretrygden er strammet til. Samtidig har det også blitt økt egenbetaling for barnehage og skolefritidsordning, det statlige tilskuddet til gratis frukt og grønt på skolen er fjerna m.m.

Så vi arbeidsfolk har bit for bit mistet deler av vårt sikkerhetsnett under denne regjeringen. Nok er nok. Vi trenger et regjeringsskifte, vi trenger en regjering som tar oss arbeidsfolk på alvor. Bruk stemmeretten, stem på en ny regjering du også!

Vidar Schei

Leder, LO i Fredrikstad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags