Anbefalt sommerlesning: Norsk klassiker som minner om Tolkien, Harry Potter-bøkene og «Game of Thrones»

På Kristins slektsgård, Jørundgård i Sel i Gudbransdalen, pågår øvelsene til årets spel. Kristin-kjennere kan merke seg at Kristin og Erlends forelskelse og ekteskap er gitt mye plass i forestillingen.

På Kristins slektsgård, Jørundgård i Sel i Gudbransdalen, pågår øvelsene til årets spel. Kristin-kjennere kan merke seg at Kristin og Erlends forelskelse og ekteskap er gitt mye plass i forestillingen. Foto:

Av

Marit Øgar Aasbrenn forteller om sin fascinasjon for Kristin Lavransdatter. Vil hennes paralleller trekke nye lesere til romanverket med handling fra norsk middelalder?

DEL

Leserbrev

Sigrid Undset-dagene og Litteraturfestivalen på Lillehammer har i mange år vært et spennende og morsomt reisemål for meg. Festivalen har preget byen den siste uka i mai, og kjente og ukjente forfattere, journalister, forlagsfolk og et stort antall lesende publikum har fylt gater, parker, kulturhus, bibliotek, kunstmuseer, Nansen-skolen, Bjerkebæk, hoteller og restauranter.

En vesentlig grunn til fascinasjonen for litteratur for meg er, og har vært, Sigrid Undset og hennes forfatterskap. Og nå har jeg latt meg begeistre av Kristin Lavransdatter – igjen. Trilogien er så absolutt verdt nylesning. Dette mektige romanverket med handling fra første halvdel av 1300-tallet rommer så mye dramatikk, etiske problemstillinger, fortellerglede, fascinasjon for middelalderen, frodige naturskildringer og livsvisdom at det er lett å forstå at Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur for bøkene i 1928, som en av tre norske forfattere gjennom tidene og som en av få kvinner.

Kunnskapen hennes om middelalderen kombinert med dyptloddende menneskekunnskap gjør Kristin Lavransdatter verdt å lese igjen – og igjen. Temareiser Fredrikstad har i noen år arrangert en tur i Kristin Lavransdatters fotspor opp gjennom Gudbrandsdalen og til Trøndelag og klostrene på Rissa og Tautra. Sverre Mørkhagen, forfatter av boka «I Kristins verden», er reiseleder, og i en bisetning forteller han at han har lest bøkene om Kristin åtte ganger.

Kanskje det er nettopp i vår urolige verden full av flimrende inntrykk at vi skal sette oss ned og fordype oss i et romanunivers der enkeltmenneskers liv blir så levende fortalt.

Hva er det som gjør at Kristin Lavransdatter fortsatt fascinerer? Noe av grunnen er nok Sigrid Undsets evne til å levendegjøre personene i bøkene. Vi syns liksom vi kjenner Kristin, Erlend, Simon Darre og Lavrans. De trer fram som mennesker av kjøtt og blod med mye personlig styrke og mange gode egenskaper, men også med hovmod, utilstrekkelighet og sårbarhet. Når man er inne i et romanunivers og ønsker at bøkene aldri skal ta slutt, da må vel forfatteren ha oppnådd det hun eller han ønsker. Men det er da det faktisk er mulig å lese om igjen.

Reisen i Kristin Lavransdatters fotspor opp gjennom Gudbrandsdalen er en flott opplevelse. Turen starter i Oslo ved middelalderparken med ruinene etter bispesetet, Olavsklosteret og St. Hallvards katedral. Nonneseter kloster der Kristin gikk i lære da hun møtte Erlend, lå nokså nær, på hjørnet der Schweigaardsgate og Oslogate møtes i dag. Hamar og Domkirkeodden med de mektige buegangene og restene etter middelalderkatedralen under et enormt glasstak er neste stopp. Guiden på museet varter opp med gregoriansk sang med en helt utrolig akustikk under glasstaket. En enslig stemme er som å høre et helt kor.

På vei videre nordover stopper vi ved Ringebu stavkirke som ble bygd omkring 1220. Stavkirkene ble bygd i brytningstiden mellom hedensk tro og kristendommen. Dragehodene på utsiden av taket var satt opp for å skremme bort onde ånder. Videre går turen til Sel i Gudbrandsdalen der Jørundgård, Kristins slekstgård, er plassert og der det, foran Sel kirke, står en vakker statue av Kristin som Aschehoug forlag har finansiert. Kristin ser akkurat slik ut som en kunne tenke seg en sterk og stolt ung middelalderkvinne kunne ha sett ut.

Reisen går videre til Høvringen, Tofte Kongsgård, Sandbu, Skaun og Husaby, Erlends slektsgård, til Nidarosdomen og Rissa og Tautra klosterruiner. Alle stedene kan knyttes til Kristin Lavransdatters liv på forskjellige måter. Det er en sterk opplevelse når hele reisefølget står midt i de mektige klosterruinene på Tautra og diskuterer Kristins aller siste møte med sin eldste sønn Nåkkve – som om de begge har levd…

Et litt forslitt sitat fra Sigrid Undset er «Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager». Kanskje det er nettopp i vår urolige verden full av flimrende inntrykk at vi skal sette oss ned og fordype oss i et romanunivers der enkeltmenneskers liv blir så levende fortalt. Sigrid Undsets bøker rommer noe av den samme fascinasjonen for middelalderen som «Ringenes herre» av Tolkien, Harry Potter-bøkene av J.K.Rowling og «Game of Thrones» av R.R.Martin, men hovedpersonene er ikke fantasy-figurer, men snarere vanlige mennesker som kunne ha levd i Norge på 1300-tallet. God sommerlesning!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags