Likhet og rettferdighet er fortsatt kampsaker. Selv i Norge er likestilling omdiskutert

Simens Larsen tror de fleste tenker at norske lover og myndigheter ivaretar oss, men mener realiteten er en annen.

Simens Larsen tror de fleste tenker at norske lover og myndigheter ivaretar oss, men mener realiteten er en annen. Foto:

Av

Rikard Simens Larsen ser kampen for menneskerettigheter i lys av 8. mars når han påpeker klare brudd på menneskerettighetene og Kvinnekonvensjonen også her til lands.

DEL

Leserbrev

Hver dag brytes rettigheter enhver enkelt av oss har, eller gruppers rettigheter i Norge.

Menneskerettighetene er grunnlovfestet, hvor kravet er at myndighetene skal sikre menneskerettighetene – noe som innebærer at de har plikt til å aktivt hindre krenkelser av disse rettighetene. Det er noe vi vanlige borgere også er forpliktet til å gjøre.

Norge som nasjon har skrevet under og ratifisert mange konvensjoner, avtaler etc. i forhold til det internasjonale storsamfunnet, slik som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), Barnekonvensjonen, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) og FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), Kvinnekonvensjonen, etc. I tillegg kommer tilleggsprotokoller til de ulike konvensjonene.

Hvor mange kvinner er klar over FNs Kvinnekonvensjon, en avtale som skal sikre kvinner like muligheter etc. som menn (likestilling). Men dette er også den mest omdiskuterte konvensjonen, ettersom land ofte tar forbehold når de undertegner denne – forbehold om kulturelle, sosiale og økonomiske nasjonale forhold.

Selv i Norge er det slik at likestilling er omdiskutert, ut ifra kultur og sedvane etc. For likestilling skal ikke være ensbetydende med fordelaktig eller ufordelaktig fordeling i forhold til noen av kjønnene, derfor krangles det fremdeles ofte om dette. Og som en tredje part tilkommer da også eventuell diskriminering av transpersoner, og deres krav til likeverd og likhet – som de naturligvis også har rettmessig krav på.

Se bare på saken om Malin (18) som ble nektet å leie leilighet fordi hun er bifil, noe som er hårreisende.

Eller når det blir så ille at kjærester ikke tør å leie hverandre på gata, fordi de er lesbiske. Det er holdninger i samfunnet som stigmatiserer individer, og det i forhold til noe av det vakreste som finnes – kjærligheten.

For dette er klare brudd på både Kvinnekonvensjonen og menneskerettighetene, som begge inneholder artikler om menneskers egenverdi, forfølgelse på bakgrunn av seksualitet etc.

Dette er et par enkle eksempler, på hvordan rettigheter blir brutt – rettigheter som samfunnet og vi som enkeltpersoner faktisk skal ivareta, både for oss selv og for vår «nabo». Norsk lov og myndigheter ivaretar oss, tenker nok de fleste, men realiteten blir fort en annen, når man blir klar over de utfordringer som faktisk finnes i storsamfunnet.

For meg virker det som om disse rettighetene fort blir forbigått – for man ser det skje så altfor ofte i samfunnet, både i det private og det offentlige. Storsamfunnet har kanskje for lite fokus på nettopp disse rettighetene, spesielt har kanskje opplæringen i skolen på dette feltet feilet. Den generelle forståelsen og innsikten i dette, den er egentlig liten i den generelle befolkningen.

Jeg håper det vi bli en forbedring og et større fokus på dette, det er i alle fall lov å håpe......

HER FINNER DU ALLE INNLEGG OM 8. MARS

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags