Er kvotering en avsporing?

– Når gruppetenkningen tiltar, oppstår det også flere grupper som vil flyttes lengre frem i køen, skriver Morten Johansen. Det kan for eksempel være de korte som i gjennomsnitt angivelig tjener mindre enn høyere mennesker.

– Når gruppetenkningen tiltar, oppstår det også flere grupper som vil flyttes lengre frem i køen, skriver Morten Johansen. Det kan for eksempel være de korte som i gjennomsnitt angivelig tjener mindre enn høyere mennesker. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Filosof Morten Johansen forteller om ekskluderte gruppers kamp for å bli regnet med som tenkende mennesker, om tangsynte filosofer og hvordan de ekskludertes kamp har endret seg. På Litteraturhuset torsdag kveld.

DEL

Leserbrev

Opp igjennom historien har mennesket vært opptatt av å klassifisere seg selv og skille mennesket fra andre arter. Hensikten har ofte vært å lage et hierarki av skapninger, der mennesket troner på toppen. I lang tid var det ikke bare dyr, men også kvinner, de under en viss alder, de uten eiendom og alle såkalte barbarer som ble utdefinert fra kategorien fornuftig menneske. Og har man ikke fornuft er det klart at man heller ikke bør få mulighet til å stemme, studere ved universitet, ha kontroll over egne eiendeler osv. noe de ekskluderte gruppene heller ikke fikk.

For å bøte på denne uretten organiserte de ekskluderte gruppene seg. Eksempelvis kjempet borgerrettsbevegelsen i USA for svartes rettigheter, kvinnebevegelsen for kvinners rettigheter osv. Grovt sagt kan vi si at det gruppene hadde til felles var at de ønsket å bli inkludert i kategorien tenkende menneske, med de rettighetene som fulgte av det.

Der man tidligere krevde å ikke bli plassert bakerst i køen, er kravene nå å bli flyttet fremst.

Dette kravet var det all grunn til å slutte opp om, selv om en haug med filosofer opp igjennom historien har forsøkt å komme opp med overbevisende grunner for hvorfor alle de ekskluderte gruppene var idioter. Sett i etterpåklokskapens lys fremstår disse filosofene som særdeles trangsynte.

De siste tiårene har imidlertid strategien til de som tidligere var ekskludert endret seg. Noen av arvtakerne til de bevegelsene som tidligere kjempet mot forskjellsbehandling, og for likebehandling, har nå endret strategi til å kjempe for positiv forskjellsbehandling. Der man tidligere krevde å ikke bli plassert bakerst i køen, er kravene nå å bli flyttet fremst. Der frigjøringsbevegelsene tidligere ville vekk fra gruppetenkning, bidrar de nå til å forsterke denne tenkningen.

Når gruppetenkningen tiltar, oppstår det også flere grupper som vil flyttes lengre frem i køen.

I reportasjen Utvidelse av kampsonen i Morgenbladet intervjues Joe Mangano som drifter nettsiden «Support For The Short». Angivelig tjener de korte gjennomsnittlig mindre enn de høye, noe Mangano mener at det må gjøres noe med. Følger vi denne tankegangen til sin logiske konklusjon, blir det til slutt en gruppe på hver. Vi har alle et eller annet trekk som kan være en ulempe i ulike situasjoner.

Aktuelt:

  • Filosof Morten Johansen fra Torpeskolen filosofifabrikk holder foredraget Er kvotering en avsporing?
  • Torsdag 13. september på Litteraturhuset Fredrikstad. Arrangement holdes i samarbeid med Human-Etisk Forbund Fredrikstad.

Da jeg jobbet i et homogent etnisk miljø på Fredrikstad Postkontor sammen med en haug med damer, var det ingen som foreslo å kvotere inn flere menn. Bare tanken på det er nesten latterlig fordi de absolutt fleste posisjoner det er aktuelt å kvotere til, er posisjoner med makt og rikdom, noe vi ikke var bortskjemte med på Fredrikstad Postkontor. Hvis motivasjonen for kvotering er at man ønsker å fordele makt og rikdom på flere grupper, er det verdt å merke seg at kvotering ikke gjør noe med dette. Kvotering endrer bare på sammensetningen i innad i elitesjiktet.

Hvis det sitter ti personer i konsernledelsen til et milliardselskap, blir det ikke mer maktspredning av at fem av dem som sitter der er kvotert inn. Det sitter fortsatt bare ti stykker i ledelsen, og de ansatte i selskapet blir i like stor grad som tidligere bestemt over av sjefen. I stedet for kvotering til ledelsen vil det å flytte makt fra ledelsen til de ansatte være en strategi som kommer langt flere til gode, uavhengig av hvilket kjønn og hudfarge de har.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags