Sosiale normer – den nye likestillingskampen

– Hvis vi skal stanse den hetsen og trakasseringen som noen kvinnelige ledere opplever, må vi løfte feminismen.

– Hvis vi skal stanse den hetsen og trakasseringen som noen kvinnelige ledere opplever, må vi løfte feminismen. Foto:

Av

Isak Hagaseth Mydske: – Feminisme handler ikke lenger om juridiske rettigheter, det handler om forventningene. Om hvordan man skal oppføre seg, hvilken rolle man skal ha i en samfunnsdebatt, eller hvilken posisjon man har skal ikke være diktert av kjønnet sitt.

DEL

Leserbrev

I en artikkel i Aftenposten 6. desember skrives det om en spørreundersøkelse blant stortingsrepresentanter som belyste mobbing og trakassering i Stortinget. Dette viser hvorfor likestillingskampen ikke er over, det er ofte slik at de som bryter med normene blir spesielt utsatt.

Kvinnelige ledere blir oftere latterliggjort og utsatt for hersketeknikker. Spesielt yngre kvinnelige politikere opplever det å ikke bli tatt seriøst, selv om de har et helt legitimt budskap. En forutsetning for et sunt demokrati, er at meningsbærere ikke er redde for å delta i debatten. Så det er svært alvorlig når noen forårsaker redsel og usikkerhet.

Det at noen ikke vil ta på seg lederrollen grunnet frykt for hets er totalt uakseptabelt.

Hvis man bryter normene, er det større sannsynlighet for å bli utsatt for diskriminering. I dag er det dessverre fortsatt noen som ikke aksepterer eller forventer kvinnelige ledere på lik linje med menn. Da er det nærmest hjerteskjærende når man får vite at mange kvinner vegrer seg eller blir forsiktig rundt den politiske arenaen av en og skjær frykt.

Både Stortinget og lederstillinger generelt har en overrepresentasjon av menn. Hets og diskriminering bidrar ikke til at det blir mer likestilt blant samfunnets ledere. Det at noen ikke vil ta på seg lederrollen grunnet frykt for hets er totalt uakseptabelt.

Flere kvinnelige ledere opplever at de blir mottatt forskjellig. I serien F-ordet, som gikk på NRK, viste de til et godt eksempel fra et forskningsprosjekt. Hvis man har en lik historie, der det kun byttes ut navn fra mannlig til kvinnelig – blir kvinnen i historien sett på som mer egenrådig, egoistisk og kontrollerende. Det er noe man kan erfare i hverdagen. Hvis en gutt sier noe eller opptrer som en ledertype blir det ofte tatt imot bedre. En jente blir derimot oppfattet som «sjefete». Hvis alle kjønn skal få like rettigheter, er det essensielt at man blir lyttet til og tatt alvorlig.

Likestillingen mellom alle kjønn er ikke i mål. For å oppnå reell likestilling må det diskuteres aktivt og alle må ha mulighet til å ta del i debatten. Feminisme handler ikke lenger om juridiske rettigheter, det handler om forventningene. Om hvordan man skal oppføre seg, hvilken rolle man skal ha i en samfunnsdebatt, eller hvilken posisjon man har skal ikke være diktert av kjønnet sitt.

Hvis vi skal stanse den hetsen og trakasseringen som noen kvinnelige ledere opplever, må vi løfte feminismen. For alle kjønn skal være likestilt i samfunnet og likestilt i debatten, hvis ikke er selve demokratiet truet. Derfor er likestilling og feminisme fortsatt relevant idag, og sannsynligvis også i årene som kommer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags