Hvordan kan FB bidra til økt likestilling i den offentlige debatten

– Er dette en oppmuntring til flere unge kvinner om å delta i samfunnsdebatten? spør Ida Julsen med henvisning til artikler, kommentarfelt og leserinnlegg i FB de siste dagene.

– Er dette en oppmuntring til flere unge kvinner om å delta i samfunnsdebatten? spør Ida Julsen med henvisning til artikler, kommentarfelt og leserinnlegg i FB de siste dagene.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Ida Julsen, MDG, utfordrer Fredriksstad Blad: Hvordan kan avisa bidra til at flere unge, og spesielt kvinner vil bidra som debattanter med leserinnlegg og i kommentarfeltet? Og hvordan kan dere bidra til at det offentlige ordskiftet blir mer likestilt?

DEL

Leserbrev

Debatten om bilisme raser i norske medier, også i Fredriksstad Blad. Vi har sett aksjoner mot bompenger på TV og lest at demonstranter stormet debattmøte. De siste dagene har kommentarfelt glødet rødt etter at en byutvikler uttalte sine meninger om bilfritt sentrum i Fredrikstad.

Det som opprører meg, og som er en skremmende utviklingen, er hvordan spesielt unge kvinner møtes i det offentlige ordskiftet når de uttrykker sine meninger. I det kommende bystyremøtet skal vi behandle en sak om likestilling, og det fikk meg til å tenke på kvinner i mediene, særlig etter de siste oppslagene.

Nyansatt byutvikler i Cityplan, Ina Tangen, uttalte i et intervju at «vi ville fått et mer yrende byliv uten bilene.» I kommentarfeltet til saken er det, sist jeg sjekket, totalt 48 kommentarer. 41 av disse er fra menn, fem fra kvinner og to fra uklart kjønn. Flere av innleggene er til dels ufine. Vi kan lese at Ina Tangen er en attpåklatt fra Oslo og at Cityplan burde ansatt en som i det minste har antydning til sosiale antenner og kompetanse på sosial dynamikk. Hvor er moderator for kommentarfeltet her?

Deretter valgte Fredriksstad Blad å publisere leserinnlegget «Bilfritt sentrum, er det tanker som dukker opp etter et par glass rødvin?» I innlegget blir Tangen tildelt usaklige karakteristikker. Hun blir spurt om hun kan følge en tanke fra A til B, om hun har drukket for mye rødvin, og om tankene hennes dukker opp på militante miljømøter. Kunne debattredaksjonen heller sendt innlegget tilbake og bedt skribenten holde seg til sak og ikke karakteristikker av person?

Hva mener avisa var viktig ved disse synspunktene og karakteristikkene som offentligheten burde få ta del i? Eller er det greit med temperatur og ytringer uten innhold? Er dette en oppmuntring til flere unge kvinner om å delta i samfunnsdebatten?

Jeg vil utfordre Fredriksstad Blad på følgende: Hvordan kan avisa bidra til at flere unge, og spesielt kvinner vil bidra som debattanter med leserinnlegg og i kommentarfeltet? Og hvordan kan dere bidra til at det offentlige ordskiftet blir mer likestilt?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags