Hvorfor er mattefaget så viktig at potensielt gode lærere innen andre fag blir utestengt?

Egnet for å undervise i norsk skole? Skolemannen Odd A. Strømnes mener det legges altfor stor vekt på matematikkfaget i nye opptakskrav til lærerstudiet. (Arkivtegning: Jørn Grynnerup)

Egnet for å undervise i norsk skole? Skolemannen Odd A. Strømnes mener det legges altfor stor vekt på matematikkfaget i nye opptakskrav til lærerstudiet. (Arkivtegning: Jørn Grynnerup)

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

La oss ikke kaste vrak på gode kandidater som ønsker å jobbe i fremtidens skole, skriver pensjonert lærer og rektor Odd A. Strømnes om de strenge kravene til karakter i matematikk for å komme inn på lærerstudiet.

DEL

Leserbrev 

Naturlig nok er vi alle opptatt av å få en god lærer til våre barn. Årene man opplever som barn og ungdom kommer aldri igjen. Alle har sin erfaring – på godt og vondt.

Politikerne våre vil også gjerne ha gode lærere. Å ha en oppegående skole lar seg høre verden over – jf. Finland. Konkurranseinstinktet er til stede hos flere enn OL-deltakere. Uansett – det er bra det satses på kommende slekter.

Det gjelder følgelig å få de best egnede til å starte på en lærerutdanning. En ny undersøkelse blant landets skolesjefer forteller at det fortsatt er mangel på utdannende lærere flere steder rundt i kongeriket. Mange steder må elevene ta til takke med ukvalifisert personell, bekrefter spørreundersøkelsen

Men for å få de best kvalifiserte inn på lærerstudiet har regjeringen bestemt at man må være ganske så bra i matematikk. Det kravet har ødelagt for mange ved årets opptak. Vi leser at mange, som har lyst til å bli lærere, ikke får sine ønsker oppfylt, selv etter å ha tatt ekstraundervisning for å få den berømte firer i matematikk.

Det er grunn til å anta at de fleste av disse, som virkelig ønsker å jobbe med barn og ungdom i fremtiden, ville ha kommet inn under kategorien gode lærere. For det å være lærer er noe mer enn bare å være faglig sterk i ett fag.

Å kunne sitt fag er selvsagt intet drawback, men det hjelper ikke så mye overfor elevene, hvis vedkommende mangler en rekke andre egenskaper, som vi med rette må kunne forvente av den gode lærer.

Så kan man spørre hvorfor matematikkfaget er så viktig at potensielt gode lærere innen andre fag blir utestengt. Flere politikere er spurt om de ville ha kommet inn på nevnte utdanning med sine matematikkunnskaper. Noen svarte ærlig og oppriktig nei. Andre ville ikke svare, og man må kunne anta at svaret også der var nei.

«En umulig matteeksamen knuste norsklærerdrømmen min», skriver en kvinnelig student i Aftenposten. Og der ligger min anklage mot opptakskriteriene. Langt fra alle lærere ønsker å undervise i matematikk, men de kan ha ypperlige egenskaper og kunnskaper innen andre felt. Disse får de nå ikke utnyttet. Kan du ikke matematikk på et visst nivå, har du intet å gjøre som lærer i norsk skole!

Hva med meg hvis noe lignende hadde blitt satt som opptakskrav på femtitallet? Det er mulig min matematikkarakter fra hine hårde dager tilsvarer en firer eller lignende, men det er vanskelig å sammenligne 60 år senere. Jeg gikk nemlig engelsklinjen, og som navnet sier, ble det der lagt stor vekt på språkfagene.

Men faktum er at fra min klasse ble det ufattelig mange lærere, og jeg tror alle kan plasseres under begrepet gode, interesserte og arbeidsomme fagfolk. Hvorvidt norsk skole hadde tapt mye på om jeg ikke hadde kommet inn, kan man så absolutt diskutere.

Personlig mener jeg at faget norsk – som det også stilles krav om til studentene – er vel så viktig i undervisningen. Selv matematikklærere må kunne det. Norsk må alle kunne for å greie seg  alminnelig  bra i samfunnet.

I vårt lille land er heller ikke engelsk, og kanskje tysk, å forakte. I dagens diskusjon hører man lite om det, selv om alle vet hvor viktig fremmedspråk er blitt. Påfallende mange studenter klarte ikke det berømte matematikkravet, og de blir følgelig utestengt fra sitt ønske om å bli lærer.

Dette skjer altså samtidig som man vet det i dag er mangel på lærere, og at det i fremtiden også blir det.

Dette skjer altså samtidig som man vet det i dag er mangel på lærere, og at det i fremtiden også blir det. De nye opptakskriteriene vil ikke avhjelpe på situasjonen, snarere tvert i mot.

Da jeg søkte lærerskolen, måtte vi ha brukbare karakterer fra gymnaset, noe jeg fant helt naturlig. Men i tillegg måtte vi levere attest for at vi hadde sangstemme og gehør! Hvorvidt noen ble nektet opptak på grunn av manglende musikkattest, vet jeg ikke. Men snakk om utvelgelse! Jeg kjenner uttallige kolleger som ikke er noen operasangere, men som har gjort en meget god jobb i norsk skole.

Og jeg har altså ikke spesielt gode matematikkunnskaper, men sangstemme har jeg! Så får andre avgjøre hvorvidt jeg var en god lærer og rektor.

Jeg frykter at vi er i ferd med å presse ut en del gode, vordende kolleger på grunn av manglende matematikkunnskaper. Jeg fremsetter derfor følgende påstand: De filologiske fagene er like viktige som realfagene, og vårt eget morsmål står fremst i køen.

La oss ikke kaste vrak på gode kandidater som ønsker å jobbe i fremtidens skole, selv om matematikkunnskapene ikke er på topp. Vi vet vi vil trenge tusener av dem i årene som kommer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags