Gå til sidens hovedinnhold

Ekstremtørken er på vei inn i ditt kjøleskap

Artikkelen er over 2 år gammel

– Tørken rammer ikke bare bøndene. Det kan bli oppsigelser i næringsmiddelindustrien. Debatten om beredskap vil nok blusse opp, mener Sverre Saxebøl i landbruksavdelingen hos Fylkesmannen.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I sommer har vi lest om vanningsforbud, grillforbud, skogbrannfare og ekstremtørke. Vi har lest om bønder som må slakte kuene på grunn av fôrmangel, andre lager dyrefôr av det kornet som skulle blitt til brød i butikken. Men har du tenkt på hva tørken kan bety for innholdet i ditt eget kjøleskap?

Sol og varme er flott ferievær, men nå har vi hatt så mye av det gode at det faktisk truer middagen vår. Ekstremtørken betyr lite mel, lite melk, midlertidig overskudd av kjøtt, siden det i disse dager slaktes flere dyr enn normalt, noe som senere erstattes av et tilsvarende underskudd.

De samme effektene ser vi hos våre naboland. Det er derfor ikke nødvendigvis enkelt å importere all mat vi normalt produserer selv. Fraværet av nedbør og den ensidig høye temperaturen betyr derfor at vi nå har det jeg vil betegne som en nasjonal krise.

Kjøp en ekstra biff eller pakke kjøttdeig nå, og legg den i dypfryseren som ditt eget beredskapstiltak.

For to uker siden regnet forskere ut at det hadde regnet 160 mm mindre enn plantene hadde trengt på Kalnes. Nå, etter ytterligere to tørre uker, mangler nok minst 200 mm. Dette tilsvarer faktisk så mye som 20 skurebøtter med vann pr. kvadratmeter.

I forrige uke opplevde vi lokalt kraftige tordenbyger. Konsekvensen var skogbranner og kaos på nødnumrene. Skogbruket er lettet over at det ikke utviklet seg større skogbranner i Østfold. Men verken brannfaren eller tørkefaren er over.

Så tørr jorda og vegetasjonen er nå, må vi ha rått vær og nedbør over lengre tid for å redusere brannfaren. Det samme må til for at det skal hjelpe på vekstene på jordene. Kortvarig kraftig regn har liten innvirkning. Det er viktig å huske, når lokale og intense byger gjør at vannet fosser i gatene i Fredrikstad.

Mediebildet har i stor grad vært preget av hvordan tørken lager vanskeligheter for bonden. Men tørken vil også gi ringvirkninger hos andre yrkesgrupper. Næringsmiddelindustrien, bedrifter som lager mat- og drikkevarer, står for omtrent 20 prosent av sysselsettingen og verdiskapingen i norsk industri.

Bedrifter som baserer seg på råvarer fra jordbruket vil i lang tid fremover, muligens flere år, merke konsekvensene av årets tørke. Blant disse finner vi møller, meieri, slakteri og transport for å nevne noen. Også bedrifter som leverer varer og tjenester til primærnæringen vil merke nedsatt investeringsevne hos sine kunder.

Er vi sikre på at det ikke kan bli oppsigelser eller nedleggelser i næringsmiddelindustrien dersom krisa ikke avtar?

Antagelig vil dessverre sommeren 2018 også bety kroken på døra for mange gårdbrukere. Forhåpentligvis ikke for mange på grunn av konkurser, men fordi lønnsomheten blir for lav og uforutsigbarheten blir stor. Dette vil igjen bety at marginale arealer, de minst effektive, tas ut av drift. Sammen med nedbygging av matjord vil dette medføre at nasjonen står svakere og svakere rustet til å takle uår, noe klimaforskerne mener vi vil oppleve oftere og oftere.

Det er åpnet for tollfri innførsel av høy og halm. Mattilsynet er bekymret over smitte som kan følge med importert grovfôr. Veterinærinstituttet vurderer kun Sverige og Finland som land med liten risiko for at smitte innføres med dyrefôr. Ekstremtørken kan altså føre til at alvorlige dyresykdommer kommer til Norge.

I skrivende stund starter nedslakting av dyrebesetninger i Tyskland også, slik det har skjedd i Norge og Sverige. Prisen på tysk fôr stiger. Vi kan med andre ord ikke basere oss på at vi alltid kan kjøpe oss ut av slike kriser som vi opplever nå. Jordvern fremstår derfor som et godt og langsiktig beredskapstiltak.

Samfunnsdebatten om beredskapen i Norge vil nok blusse opp utover høsten. Mange mener det må gjennomføres flere tiltak for å sikre norsk befolkning trygg mat i en verden med økt konfliktnivå. Debatten om norske beredskapslagre av korn og såkorn dukker opp med jevne mellomrom. Dette fremstår i år som en relevant debatt. Det er ikke mange år siden viktige korneksporterende land stengte korneksporten på grunn av matvaresituasjonen i eget land.

Landbruket har for lengst gjort grep for å tilpasse drifta til årets situasjon så godt det lar seg gjøre. Bøndenes egne organisasjoner holder informasjonsmøter og driver rådgivning for å møte utfordringene. TINE fyller melkebilene med vann til dyr på beite i skog og mark for å utnytte disse ressursene før gårdens egne lager må brukes. Fôrprodusentene leter med lys og lykter etter fiberkilder som egner seg for sauer og kyr.

Forbrukere kan på sin side bidra til å velge norske matvarer, gjerne Nyt Norge-merket. Da vet vi at vi samtidig bidrar til norske arbeidsplasser innen næringsmiddelindustrien. Kjøp en ekstra biff eller pakke kjøttdeig nå, og legg den i dypfryseren som ditt eget beredskapstiltak.

Les også

«Kosær vårs ille»-sommerens alvorlige slagside

Kommentarer til denne saken