8. mars: Derfor kan vi alle kalle oss feminister

Far er hjemme med barna, et eksempel på kjønnsnøytralitet og likestilling slik Njøl Kjølholdt Gustavsen argumenterer for at feminisme skal forstås.

Far er hjemme med barna, et eksempel på kjønnsnøytralitet og likestilling slik Njøl Kjølholdt Gustavsen argumenterer for at feminisme skal forstås. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Likestillingen mellom begge kjønn er hovedpilaren i den feministiske tankegangen, ifølge Njål Kjølholdt Gustavsen.

DEL

Leserbrev 

Den internasjonale kvinnedagen markeres i ulike deler av verden som et minne om kvinnekamp, demokratisering og utformingen av den moderne ideologien- feminisme. Et moderne og innovativt tankesett, men som på mange måter møter polarisering og myter i det daglige livet. Er feminismen misforstått av dagens samfunn? Og er ikke vi alle feminister?

De fleste i dag assosierer den feministiske ideologi med radikal virksomhet gjennom brente bh-er, kontroversielle ytringer i den offentlige debatten, og kvinnepolitiske organisasjoner som Kvinnegruppen Ottar og deres boikotter av filmer og annen popkultur. Dagens debatt underbygger feminismen som en ren kvinnepolitisk ideologi med høy kulturell sensitivitet.

Men har vi glemt hva intensjonen til denne ideologien er? Feminismens politiske mandat er å forvalte universelle rettigheter for både kvinner og menn, etter tanken om kjønnsnøytralitet og likestilling. Likestillingen mellom begge kjønn er hovedpilaren i den feministiske tankegangen.

Det er altså ikke brente bh-er eller kvinnepolitiske grupper som alene definerer denne ideologien.

Med dette må vi alltid minne oss på i den politiske debatten at ingen spesifikke kjønn eller politiske retninger har definisjonsmakten på hva feminismen som ideologi eller tankesett egentlig er. I dagens samfunn blandes denne ideologien med kvinnekamp, seksualisering og mannssjåvinisme. Dette er også viktige punkter i den feministiske agendaen i dagens samfunn.

Men er dette representativt? Det er det så absolutt ikke. Feminismen handler like mye om fedres rettigheter under foreldrepermisjon som kvinners rettigheter til utdanning. Denne ideologien må ses fra et bredere politisk perspektiv, og etter hvilken intensjon den egentlig har. Det er altså ikke brente bh-er eller kvinnepolitiske grupper som alene definerer denne ideologien, eller som forvalter den i samfunnet.

Forvaltningen av feminismen i storsamfunnet handler å kjempe for likestilling og et moderne kjønnsrollemønster. Et kjønnsrollemønster som tufter på tilnærmet lik rett for permisjon under fødsel, et trygt og rettferdig arbeidsliv, kjønnsnøytral verneplikt i Forsvaret, og like demokratiske rettigheter for begge kjønn.

En moderne feminisme bør være bærebjelken rundt alle sentrale politiske prosesser i vårt samfunn. En feministisk arbeids- og sosialpolitikk åpner for like rettigheter og premisser om lønn og arbeidstid. En feministisk skole og utdanningspolitikk skal bane vei for universelle rettigheter til opptak til akademisk og faglig utdanning. Og en feministisk utenrikspolitikk skal gjøre det mulig for unge jenter å gå på skole, forebygge overgrep av barn og å kjempe for en internasjonal likestilling.

Dagens politikere må også være modige i sin definisjon av denne ideologien. Svært få politikere i den norske offentligheten kaller seg selv for feminister. Meget merkelig om vi ser på den brede konsensusen det er i norske politiske miljøer om likestilling og kjønnsnøytralitet. En god symboleffekt for Norges internasjonale posisjon som foregangsnasjon innen likestilling er at sentrale politiske ledere kaller seg for feminister. En feministisk statsminister er et godt pedagogisk eksempel på hvordan Norge forvalter vår likestillingspolitikk.

Vi har alle et ansvar i det norske sivilsamfunnet å forvalte en god og bærekraftig feministisk politikk. En representativ feminisme tuftet på tanken om likestilling mellom begge kjønn. En ideologi som ikke defineres av kvinne- eller mannsgrupper, brente underbukser eller bh-er og som ikke identifiseres med hatretorikk mot en av kjønnene. En tro på like rettigheter og universelle muligheter for begge kjønn er feminisme. Derfor kan vi alle kalle oss feminister.


 
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags