Gå til sidens hovedinnhold

Mormor, hvisker jeg, du er en ganske rå dame!

Artikkelen er over 3 år gammel

Tora Ørdal Mikkelborg: «Hun har lært meg at den eneste måten å få til det jeg virkelig vil, er ikke å gi seg.»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

– Men jeg er jo ingen feminist, sier mormor da jeg spør om jeg kan skrive om henne til 8. mars.

– Nei, men du er en ganske rå dame for det, sier jeg.

– Ja, nei, sier mormor. Så snakker vi ikke mer om det. Sånn er mormor. Hun snakker mye, men nesten aldri om seg selv. Hun snakker om ting hun har hørt på nyhetene. Hun snakker om andre mennesker med en respekt jeg sjelden hører ellers. Hun har bikka nitti, men klager ikke over den vindskeive ryggen eller beina som ikke lystrer.

I skuffen under kjøkkenbordet har hun en sprukket tresleiv. Den har hun båret med seg gjennom livet. Den minner henne om mora og barndommen i Danmark. Jeg tror den symboliserer en standhaftighet. Noe med å holde ut de slagene livet gir deg. Eller å ta vare på det man har, selv om det ikke er nytt og skinnende.

For de fleste andre, er mormor fru Flesjø, som drev manufakturen, en alt mulig-butikk midt på tjukkeste Skjærhalden. Hun drev den butikken alene, et par centimeter til høyre for konkurs, etter at hun ble skilt på starten av åttitallet. Hun tok ut lønn akkurat nok til å klare seg i årevis. Hun kunne ha gitt seg. Hun ga seg ikke. Hun stablet butikken tilbake på beina. Hun klarte seg selv.

Mormor har stått i mye. Ofte tenker jeg at livet har satt seg i kroppen hennes, som vinden har satt seg i furuene på Storesand. Hadde hun snakket om sånt, kunne hun ha gitt noen bidrag inn i #metoo-bevegelsen. Hun kunne ha nikket gjenkjennende til de skamløse jentene, for å være kvinne på femti- og sekstitallet i hjertet av Hvaler-samfunnet, og med en politisk aktiv ektemann ga garantert ikke store ytringsfriheten.

Mormor sier hun ikke er feminist. Jeg er ikke enig. Hun er et levende eksempel på det å være frigjort. Hun har lært meg at den eneste måten å få til det jeg virkelig vil, er ikke å gi seg. Noen ganger sitter jeg med den tresleiva i hånda, og banker den svakt mot panna. På Storesand lar jeg fingrene gli over barken på de vindskeive furuene. Mormor, hvisker jeg. Du er en ganske rå dame!

Kommentarer til denne saken