8. mars: Vi har ikke kommet ett skritt videre

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Hvordan er det mulig å lyse ut stillinger i kommunen på 17,9 prosent i 2018? Jeg mener vi har en kvinnefiendtlig offentlig sektor, spør May Hansen, SV.

DEL

Leserbrev 

Jeg har vært politisk aktiv i over 30 år og har i alle år kjempet kampen for retten til heltid og en lønn å leve av. Innlegg, forslag og gode vedtak har ikke ført frem. Vi har ikke kommet ett skritt videre. Kampen for likelønn og ufrivillig deltid har engasjert mange og har stått på den politiske agendaen i mange tiår.

Norge har det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Europa og der kvinneandelen er høy er lønna lav. Sterk kjønnsdeling i arbeidslivet opprettholder lønnsforskjellene mellom kvinner og menn og begrenser kvinner og menns valgfrihet i familieliv, utdanning og arbeidsmarkedet.  Deltidsstillinger og vikariater gir svært mange ikke en lønn å leve av og boliglån kan en se langt etter. Mange kvinner greier ikke å forsørge seg selv, og de får dårlig pensjon.

Jeg var ferdigutdannet som jordmor i 1978 og fikk jobb på nye Moss sykehus.  100 prosent fast stilling, barnehageplass og tilbud om å leie helt ny rekkehusleilighet.

Hvilken lykke å være så ettertraktet på arbeidsmarkedet. Jordmødre var en mangelvare den gang som nå. Barnehageplass var fantastisk selv om den var vesentlig dyrere enn i dag. Jordmorutdanningen er i dag en masterutdanning og etter mange år med studielån så er det mange som ikke får hele stillinger. Kommunene lyser fortsatt ut små stillinger som det ikke er mulig å leve av.

Jeg har følt meg som kjerringa mot strømmen i kampen for likelønn. Jeg blir holdt nede, men jeg fortsetter å skrike likelønn, rett til heltid og en lønn å leve av.

Kommunene har nå fått et større ansvar i barselomsorgen. Liggetiden etter fødsel på sykehuset er nå to-tre dager. Bergen innfører nå hjemreise seks timer etter fødselen. Jordmor skal på hjemmebesøk én til to ganger etter fødselen første uka sier de nasjonale føringene. Direktøren på kvinneklinikken i Bergen begrunner tidlig hjemreise med økonomi.

Den første tiden etter fødselen er den mest kritiske perioden i livet for mor og barn. Kvinner og barn nedprioriteres i helsevesenet mens menns livsstilsykdommer blir høyt prioritert. Det er ikke en jordmordekning som kan ta de økte oppgavene i kommunene. Dette er risikosport. Nyutdannede jordmødre har mindre sjanse for å få en 100 prosent stilling i 2018 enn i 1978.

Vi ser den samme utviklingen i helse- og omsorgssektoren, varehandelen og serveringsbransjen. Kvinner og unge utnyttes kynisk i deltidsstillinger og vikariater. Dette er en uakseptabel utvikling, og vi finner oss ikke lenger i det. Argumentet om at turnusen ikke går opp hvis en ikke har små stillinger er tull. Hvorfor går turnusen opp på bedrifter, teknisk etat og brannvesenet?

Der det er flest menn går turnusen opp. Det er så enkelt at man må ansette flere hoder. Det vil føre til mindre slitasje på de ansatte og mindre bruk av vikarer. Mange forsøk viser at å bruke en del av budsjettet til vikarer til flere ansatte gir gevinst både på økonomi, lavere sykefravær og bedre tjenester.

Der det er flest menn går turnusen opp.

Kampen om lovhjemlet rett til barnehageplass vant vi etter 35 år. Det har vært en viktig milepæl som gir barn og foreldre et svært godt tilbud. Full barnehagedekning har bedret kvinner og menns muligheten til å være i jobb, og det har ført til mer likestilling mellom kjønn. Norske kvinner har høyere sysselsetting enn kvinner enn noe annet land. Innvandrerkvinner i Norge har også høyere yrkesdeltakelse enn andre land. Det er bra.

Vi har snart lagt et OL bak oss med fantastiske prestasjoner både fra kvinnelige og mannlige utøvere. I idretten er det store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Innsatsen fra utøverne er den samme men verdsettes og lønnes ulikt. Kvinnefotball er vel et godt eksempel. Behandlingen av de kvinnelige hopperne er tragisk. Jeg kjempet for at Anette Sagen og hennes lag skulle få hoppe i sin tid. Kvinnene fikk i dette OL hoppe kun i en bakke og i et renn. Det er pinlig.

Tredelt svangerskapspermisjon har vært en milepæl i utvikling av likestillingen mellom kjønn i Norge. Familiene har fått en større valgfrihet og barna nyter godt av at begge foreldrene får mulighet til å være hjemme med dem. Det satt langt inne for mange partier å vedta deling av permisjon. Jeg fikk et knapt flertall på SV sitt landsmøte den gang jeg fremmet det i vårt parti. Nå er de fleste enig i at det har vært et viktig steg på vei til et mer likestilt Norge.

Jeg har følt meg som kjerringa mot strømmen i kampen for likelønn. Jeg blir holdt nede, men jeg fortsetter å skrike likelønn, rett til heltid og en lønn å leve av. Hvordan er det mulig å lyse ut stillinger i kommunen på 17,9 prosent i 2018? Jeg mener vi har en kvinnefiendtlig offentlig sektor. Jeg forventer mer av offentlig sektor fordi de forvalter skatten min som jeg betaler med glede.

8. mars er kvinnedagen. Kvinner i andre deler av verden har større utfordringer enn oss. De ser til Norge og bruker oss som det gode eksemplet. La oss rydde opp. Ja til likelønn og nei til ufrivillig deltid!

God 8. mars! La oss feire alle seire og minne hverandre om at vi fortsatt har mange kamper å kjempe. Til slutt vil jeg bruke dagen til å tenke på kvinner over hele verden og deres kamp utenfor verdens rikeste land. Jeg har som kvinne vunnet det store loddet ved å bli født her!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags